Redigerer Laudabiliter (avsnitt)

== Den irske krone forordning av 1542 ==
Den skotske invasjonen til Bruce feilet, og Irland forble under engelsk kontroll, delvis ved å benytte seg av autoriteten som var avledet fra ''Laudabiliter'', fram til 1542 da [[Henrik VIII av England]] løsrev seg fra den katolske kirke ([[1529]]–[[1535]]), noe som leilighetsvis satte den engelske kontroll over Irland i rettslig risiko. For å bøte på dette benyttet Henrik VIIIs parlament autoriteten delegert til den i 1494 av det irske parlamentet (''[[Poynings lov]]''), ved å forordne den irske krone (''Crown of Ireland Act'') som erklærte at den ordentlig tittelen ''lord av Irland'' skulle egentlig være ''konge av Irland'', ved å henvise til at den autoritet som den utøvde i Irland var like så stor som ved en konge.

:«Ettersom... kongene av England har vært lorder av dette landet Irland, har på alle vis kongelig domsmakt, makt... og kongelig autoritet, tilhører eller hører med kongelige besittelser og majesteten av en konge, ved navnet lorder av Irland hvor kongens majestet og hans mest edle stamfedre med rette og lovlig var, og med rette må være, konger av Irland i henhold til deres sagt sanne og rettmessige tittel... og navn derav...»

Således hadde Henrik VIIIs parlament etablert prinsippet at Irlands krone var en [[personalunion]] med Englands krone. Selv om denne deklarsjonen ikke ble anerkjent av paven eller av katolske land i Europa, førte den til at Henriks katolske datter, [[Maria I av England]], ble dronning av England i [[1553]] også ble dronning av Irland i henhold til engelsk og irsk lov. Som svar på denne utviklingen, på Marias anmodning, utsendte pave [[Paul IV]] en pavelig bulle i [[1555]] som erklærte at Maria og hennes gemal [[Filip II av Spania|Filip]], prins av [[Asturias]] (og senere ble kong [[Filip II av Spania]]) var felles monarker av Irland.<ref>[http://www.heraldica.org/topics/national/ireland_docs.htm#bull1555 Documents on Ireland], Heraldica nettsted</ref>

Filip gjorde intet krav på Irlands krone ved Marias død i november [[1558]]. Mellom [[1559]] og [[1561]] opphevet Det nye parlament av den nye protestantiske dronning av England, [[Elisabeth I av England]], alle engelske og irske lover som hadde gjenopprettet den eklektiske union med Roma, og etablerte på nytt Kirkene i England og Irland med dronning Elizabeth som deres «høyeste guvernør». Det engelske parlamentet ignorerte da og har siden også gjort det alle pavelige forordninger og buller som irrelevante siden den engelske reformasjonen begynte.

I [[1570]] var forholdene mellom England, Irland og den katolske kirke i opprør som fulgte utgivelsen av 25. februar av pave Pius Vs bulle ''[[Regnans in Excelsis]]''. Denne bulle erklærte Elizabeth I som en kjetter, illegitim og uten rett til den engelske trone, og befridde alle hennes undersåtter fra lojalitet til henne; forbød alle katolikker fra å lyde hennes lover eller til å anerkjenne, respektere eller lyde noen person i autoritet utpekt av henne. Den nevnte ikke hennes påståtte krav på den irske trone, en betydelig utelatelse som tilsynelatende brøt med bullen av 1555 som hadde, i henhold til Laudabiliter, gitt den irske krone til dronning Maria og hennes legitime arvinger, og det synes å støtte det engelske syn at [[Filip II av Spania]]s nevnelse i bullen av 1555 hadde kun vært nevnt som hans daværende status som dronning Marias gemal, og ikke som en forsettlig overførelse av statusen som konge av Irland i hans egen rett.

Den irske erkebiskopen av Cashel fungerte som sendebud for en del irske adelige som ønsket å overføre denne utelatelsen ved å tilby kongedømmet Irland til kong Filip direkte. Prosjektet ble kommunisert til pave Pius V  via kardinal [[Francesco Alciati]] (som hadde den underlige tittelen «beskytter av Spania og Irland for Den hellige stol»), som skrev til erkebiskopen av Cashel den 9. juni 1570: «Hans hellighet ble overrasket at noe av dette slag skulle bli forsøkt uten hans autoritet ettersom det var lett å huske at kongedømmet Irland tilhørte kirkens herredømme og ble hold som et len under det, og kunne derfor ikke, unntatt av paven selv, ble gitt videre til en ny hersker. Og paven, denne retten til kirken, må bli bevart som det skal være, sier han ikke vil gi de brev som du ber om for kongen av Spania. Men om kongen av Spania selv ville komme og be om lenet av dette kongedømmet, vil paven i min emning ikke avslå.» (''Spicil. Ossor., red. Card. Moran, I, 69'').

Det ble ikke gitt noen offisielle referanser til bullen av 1555 eller til ''Laudabiliter'' noen gang igjen, hverken av Den hellige stol eller av myndighetene i England, Irland eller Spania. Det må antatt at under lavnivå pavelige diplomatiske anerkjennelsen av [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]] i [[1914]] og etableringen av den fulle diplomatiske forholdene mellom Den hellige stol og [[Den irske fristaten]] i [[1922]] begge medførte den underforståtte og stilltiende forsendelsen av Laudabiliter til arkivene.