Redigerer Langobarder (avsnitt)

===Rothari og hans etterfølgere===
Hans etterfølger var [[Rothari]], regnet av mange autoriteter som den mest energiske av alle langobardenes konger. Han utvidet sitt rike ved å erobre [[Liguria]] i [[643]] og den resterende delen av [[Det bysantinske rike|bysantinernes]] indre territorier i [[Veneto]], inkludert den romerske byen ''[[Oderzo|Opitergium]]''. Rothari utgav også det berømte ediktet som bar hans navn som etablerte lovene og vanene til hans folk på [[latin]]. Ediktet var ikke rettet mot undersåttene til langobardene som kunne beholde sine lover. Rotharis sønn [[Rodoald]] etterfulgte ham i [[652]] da han fremdeles var veldig ung og ble drept av den katolske fraksjonen.

Da kong [[Aripert]] døde i [[661]], ble styret delt mellom hans barn [[Perctarit]] som hadde hovedstaden i [[Milano]], og [[Godepert]] som styrte fra [[Pavia]]. Perctarit ble kastet av [[Grimoald]], sønn av Gisulf, hertugen i [[Friuli]] og hertug i Benevento siden [[647]]. Perctarit flyktet til [[Avars]] og videre til frankerne. Grimoald klarte å ta tilbake kontrollen over hertugdømmene og slo tilbake det sene forsøket fra den bysantinske keiseren [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] på å erobre det sørlige Italia. Han beseiret også frankerne. Da Grimoald døde i [[671]] kom Perctarit tilbake og arbeidet for toleranse mellom arianerne og katolikkene, men han kunne ikke beseire den arianske fraksjonen ledet av Arachi, hertugen av [[Trento]], som kun underkastet seg sin sønn [[Cunipert]].