Redigerer Ladejarlene (avsnitt)

==Ladejarlene==
===Håkon Grjotgardsson===
{{utdypende artikkel|Håkon Grjotgardsson Ladejarl}}
Sist på 800-tallet var Grjotgards sønn Håkon «gamle» den første som kalte seg «ladejarl», og allerede under ham synes jarlesetet å ha blitt godt forankret i det trønderske samfunnet.

Hovedkildene beskriver noe ulikt hvordan han etablerte seg på herresetet Lade. I ''[[Harald Hårfagres saga]]'' gir [[Snorre Sturlason]] uttrykk for at Håkon og mennene hans kom fra oppholdsstedet på [[Ørland]]et for å møte Harald, og at kongen ga ham jarletittel og lot ham etablere hovedsetet på Lade. I ''[[Fagrskinna]]'' synes Håkon allerede etablert på Lade ved at Harald og hæren hans er til [[veitsle]] hos ham da noen av kongens menn søker tilflukt på Lade. De hadde vært kongens stedfortredere hos Atle jarl den mjåe i [[Gaular]], men «gjorde det helst utrivelig, gjorde mye ugagn i drukkenskap. Den fjerde sommeren da kongens menn skulle komme til veitsle, jaget Atle jarl dem bort med skam. Han ville ikke ha ustyrligheten deres, og ba kongen selv ta veitslen eller veitsleavgifter. […] Kongen ble sint da han fikk vite dette. Håkon ba da om det lenet over [[Sygnafylke]]t med samme vilkår som Atle jarl hadde. Kongen ga ham det.» Samme år dro Håkon med trønder- og håløyghæren sørover langs land og støtte sammen med Atle jarl «ved Fjaler i Stavenesvågen» der Håkon ble drept og hæren hans fikk tap.<ref name="Fagrskinna_42">''Fagerskinna'' s. 42–43, kapittel 3 «Kong Harald blir «den hårfagre»»</ref>
[[Fil:Haakon den godes saga - Asbjoern - C. Krohg.jpg|thumb|right|Bondehøvdingen Asbjørn fra [[Melhus|Medalhus]] stiller ultimatum til Håkon den gode i religionsspørsmålet. Sigurd jarl mekler til enighet og får kongen til symbolsk å slikke i seg hestefett fra blotofferet. Illustrasjon til [[Heimskringla]] av [[Christian Krohg]], 1899.]]
===Sigurd Håkonsson=== 
{{utdypende artikkel|Sigurd Håkonsson Ladejarl}}
Etter Håkons død, som skal ha skjedd engang mellom 900 og 920 (mest sannsynlig rundt 915), overtok sønnen Sigurd jarletittelen. Sigurd beholdt sin maktposisjon i Trøndelag gjennom resten av Harald Hårfagres regjeringstid (til ca. 930), og alliansen fortsatte også under kong [[Håkon den gode]]. Kong Håkon var kristen, mens befolkningen, særlig i Trøndelag og med jarlene i spissen,<ref>«''Sigurd Ladejarl var svær til å blote, og det var Håkon, far hans også.''», Snorre: ''Håkon den godes saga'', kap. 14</ref> fortsatt holdt på [[åsatro]]en. Snorre vier stor oppmerksomhet til Sigurd jarls mekling i religionsspørsmålet mellom kongen og bøndenes talsmann Asbjørn fra Medalhus, hvor kong Håkon til slutt tvinges av bøndene til å delta i det hedenske midtvintersblotet i Trøndelag.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Haakon_den_godes_saga Snorre: ''Håkon den godes saga'', kap. 15-18, ''heimskringla.no]</ref>

===Grjotgard Håkonsson===
{{utdypende artikkel|Grjotgard Håkonsson}}
Grjotgard var Sigurd jarls yngre bror. På begynnelsen av 960-tallet var det sterk strid mellom [[Eirikssønnene]] med kong [[Harald Gråfell]] i spissen og ladejarlen. Bak Eirikssønnene sto også deres mor, den beryktede dronning Gunnhild. Harald fikk med list og smiger lurt Grjotgard til å svike sin bror, mot at han selv skulle få jarletittelen på Lade. Grjotgard hjalp Eirikssønnene med å overrumple Sigurd jarl så han ble brent inne under et gjestebud rett over fjorden, på Aglo ([[Skatval]]) i 962. Kildene sier ikke uttrykkelig at Grjotgard ble jarl, men det antas at han hadde jarletittelen i noen få år før Sigurds sønn Håkon hevnet sin far ved å drepe farbroren Grjotgard på Møre,<ref>[https://www.olhov.net/jarl.html Snorre: ''Håkon jarls saga'', kap. 10, ''olhov.net]</ref><ref>Frans-Arne Stylegar: Håkon jarl, s. 62</ref> skildret av [[skald]]en [[Einar Skålaglam]]:
:Jarlen slo med hjelmhagl
:fiender i hjel. Kvadet
:vokser voldsomt for meg,
:et vell av Odinsmjøden.
:Den gang i våpenskuren
:stupte, ramt av sverdlyn,
:tre sønner av jarler.
:Glans står av folkets hjelper.<ref>[https://www.olhov.net/kvad.html#Grjotgard Einar Skålaglams kvad om drapet på Grjotgard]</ref>

===Håkon Sigurdsson===
{{utdypende artikkel|Håkon Sigurdsson Ladejarl}}
Etter at kong Håkon den gode falt i I 960 eller 961, overtok brorsønnen [[Harald Gråfell]] kongsnavnet i Norge, meget godt hjulpet av danskekongen [[Harald Blåtann]]. Den sterke alliansen mellom kongemakta og ladejarlene slo nå sprekker. I 962 ble Sigurd jarl drept av Harald Gråfell, og etter et kort mellomspill med Grjotgard Håkonsson, overtok Håkon Sigurdsson jarletittelen. I 970 ble Harald Gråfell drept i et bakhold i Danmark, ifølge ''Fagrskinna'' med sterk medvirkning fra Håkon jarl,<ref>''Fagrskinna'' s. 91 kapittel 15 «Håkon Ladejarl Sigurdsson»</ref><ref>Stylegar: ''Håkon jarl'', s 96</ref> og Harald Blåtann satte ham da inn som sin skattekonge i Norge.<ref>Fagrskinna s. 96 kapittel 16 «Håkon – den mektige jarlen»</ref> Fram til 986 betalte Håkon jarl skatt til danskekongen, men kom på kant med Haralds sønn [[Svein Tjugeskjegg]], som med støtte av [[jomsvikingene]] samlet en hær som Håkon beseiret i [[slaget ved Hjørungavåg]].

I realiteten var Håkon jarl nå norsk konge fram til sin død i 995. Kongesagaen ''[[Ågrip]]'' kaller Håkon en enevoldshersker i Norge og mener han var kommet dit av sin klokskap og sin støtte i folket, og dessuten fordi [[Eirikssønnene|Gunnhildssønnene]] var døde og hårfagreætten var utdødd på mannssiden.<ref>Ågrip, kap. 14</ref> I ''Fagrskinna'' står at ''«Etter slaget med jomsvikingene mente Håkon jarl seg å ha hele makten. Etter å ha slått så store høvdinger, trengte han ikke lengre å frykte danene.»''<ref name="Fagerskinna127">''Fagrskinna'' s. 127 kapittel 22 «slaget i Hjørungavåg»</ref> [[Einar Skålaglam]] skrev at alt land nord for [[Viken (historisk område)|Viken]] lå under jarlen, og [[Øyvind Skaldespiller]] at han rådde over alt land helt sør til Agder.<ref>Schreiner s. 30</ref> Mye tyder på at jarlens maktsentrum lå på Vestlandet, mens maktgrunnlaget i Trøndelag var svakere.<ref>Schreiner s. 30–33</ref> I Fagrskinna nevnes at jarlen styrte svært hardt, ble grådig, ikke fulgte lovene og «var usedsmann etter kvinner». Likevel mener Schreiner at det utslagsgivende var at han etter slaget i Hjørungavåg var blitt så sterk og egenrådig at bondearistokratiet i Trøndelag vendte seg mot ham. Jarlen ble drept av [[trell]]en [[Tormod Kark]],<ref>I ''[[Fagrskinna]]'' kalles han «Skofte Kark, Håkons skosvein», ''Fagrskinna'', Oslo 1972, s 123</ref> mens yngstesønnen Erlend druknet etter å ha blitt angrepet på Trondheimsfjorden. De andre sønnene rømte landet.<ref name="Fagerskinna127"/> At Snorre hele tida omtaler Håkon som «jarl» og ikke «konge», må sannsynligvis tilskrives Snorres ydmykhet overfor Hårfagreætten. Håkon regnes som den siste norske herskeren som holdt fast på [[åsatro]]en.
[[Fil:Eirik og Håkon jarl.jpeg|thumb|Eirik jarl tar farvel med sin sønn Håkon. Illustrasjon til ''[[Olav den helliges saga]]'' av [[Erik Werenskiold]], 1899.]]
===Eirik Håkonsson===
{{utdypende artikkel|Eirik Håkonsson}}
Håkons sønn Eirik (957–1024) var jarl på Lade over Trøndelag og Hålogaland fra farens død i 995 og til 1012, og etter å ha anerkjent [[Svein Tjugeskjegg|Svend Tveskjeggs]] danske overherredømme etter [[slaget ved Svolder]] i 1000 - han giftet seg med Svends datter [[Gyda Sveinsdatter|Gyda]] - fikk han og broren Svein dele de norske fylkene mellom seg etter, i overenskomst med kong Svend og den svenske kongen [[Olof Skötkonung]]. I 1015 dro han til England og overlot makten til sin sønn Håkon. Eirik var senere jarl av [[Northumbria]] 1016–23. 

[[Eyjolv Dådaskald]] nevner i kvadet ''Bandadråpa'' at Eirik tok livet av en mann som het Skofte:
:Sent på kvelden seilte
:den unge skipsfører
:med like ungt mannskap
:gjennom [[utvær]] mot [[herse]]n;
:han svingte [[sverd]] som luet
:mot skjoldets runde bue,
:gledet [[ulver|ulv]] og [[ravner]];
:gav dem Skofte til [[åte]].<ref>[https://www.olhov.net/kvad.html#Seint ''Bandadråpa'', kvad, ''olhov.net]</ref>
I sagaene er dette blitt til at Skofte var hans far Håkons svoger og venn, men noe slikt fremgår ikke av Eyjolvs kvad eller samtidige kilder. Snorre lar Eirik dra til Danmark etter drapet på Skofte og få len av [[Harald Blåtann]] i Viken.<ref>Krag, Claus; ''Norsk biografisk leksikon; Store norske leksikon'' (2005-07): «Eirik jarl» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. januar 2025 fra [https://snl.no/Eirik_jarl]</ref>
Imidlertid kjempet han på sin fars side i slaget ved Hjørungavåg, hvor han ledet en styrke på 60 skip.

===Svein Håkonsson===
{{utdypende artikkel|Svein Håkonsson}}
Svein var Eiriks yngre halvbror, født i ekteskap, mens Eirik hadde en [[frille]] til mor; men Svein fikk aldri samme heltestatusen som sin bror og far da han deltok i slaget ved Hjørungavåg.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Olav_Tryggvasons_saga Snorre: ''Olav Tryggvasons saga'', kap. 41, ''heimskringla.no]</ref> Han omtales ikke som jarl hos Snorre, men styrte Norge sammen sin brorsønn Håkon, mens Eirik jarl var i utlandet fra 1012 til 1015. I 1015 ble han beseiret av [[Olav Haraldsson]] i [[slaget ved Nesjar]], måtte flykte til Sverige og døde der.

===Håkon Eiriksson===
{{utdypende artikkel|Håkon Eiriksson}}
Håkon Eiriksson, født ca. 998, død ca. 1029, var sønn av Eirik Håkonsson Ladejarl og [[Gyda Sveinsdatter|Gyda Svendsdatter]], datter av [[Svein Tjugeskjegg|danskekongen Svend Tveskjegg]] som altså var morfar til han som 17 år gammel, i 1015, ble Norges riksstyrer. Sagaen skildrer et møte mellom Håkon og Olav Haraldsson på Vestlandet.<ref>Snorre, [[Olav den helliges saga]], kap 30</ref> Etter dette, fra 1019, blir Håkon omtalt i engelske kilder som jarl i [[Mercia]] ([[Worcestershire]]) i England. Han deltok sannsynligvis i [[Knut II av Danmark|Knud den stores]] kamper og maktspill i 1020-årene som førte til at han kunne ta makten i Norge i 1028. Han ble utnevnt til jarl over Norge av Knud den store i 1028, etter at Knud hadde tvunget kong Olav ut av landet. Håkon var tilbake i England i 1029, sannsynligvis for å gifte seg med Knud den stores søsterdatter Gunnhild. Han druknet på vei tilbake til Norge. Med Håkons død i 1029 døde mannslinjen i ladejarl- og håløygætten ut.<ref>Frans-Arne Stylegar har på sin [http://arkeologi.blogspot.no/2011/11/ladejarlene.html bloggside], ut fra russiske kilder, hevdet at en brorsønn av Håkon Eiriksson, Šimon (Sigmundr), skulle ha blitt landsforvist til Russland og blitt stamfar til den mektige russiske Vorontsov-familien.</ref> Samtidig sluttet også epoken med jarlestyre, og de kristne kongene fikk et politisk overtak.<ref>Andreas Holmsen: ''Norges Historie'', 1971, s. 168</ref>