Redigerer Lactantius (avsnitt)

== Verker ==
* ''De Opificio Dei'' (''Guds verker''), et apologetisk verk, skrevet i [[303]] eller [[304]] i løpet av Diocletians forfølgelse av kristne, og dedikert til en tidligere elev, en rik kristen ved navn Demetrianius. De apologetiske eller unnskyldende prinsipper som var underliggende alle verkene til Lactantius er godt fremført i denne avhandlingen.
* ''Divinarum Institutionum Libri I-VII'' (''De himmelske institusjoner''), skrevet mellom [[303]] og [[311]]. Dette er det mest betydningsfulle av Lactantius’ skrifter. Som en apologetisk avhandling var det ment å vise unyttigheten av hedenske trossystemer og etablere kristen tro og fornuft som et svar på hedensk eller ikke-kristen filosofisk kritikk. Det er også det første forsøket på en systematisk kristen teologi på latin, skrevet for å gjøre motstanderne tause. Inkludert i denne avhandlingen er et sitat fra [[Salomo]]s [[ode]]r, ikke til å forveksle med Salomos salmer, den ene av kun to kjente tekster av odene inntil tidlig på 1900-tallet.<ref>Charlesworth, James Hamilton: ''The Odes of Solomon.'' Oxford: Oxford UP, 1973, sidene 1, 82</ref>
* Et sammendrag av ''Divinæ institutiones'' som er en forkortet behandling av emnet.
* ''De Ira Dei'' (''Om Guds vrede''), rettet mot [[stoikerne]] og [[epikureerne]], og som handlet om antropomorfistisk guder<ref>''Antropomorfi'' = tilskrive menneskelig form eller attributter til et vesen eller ting som ikke er menneskelig</ref>
* ''De Mortibus Persecutorum'' har en apologetisk karakter, men har blitt behandlet som et historieverk av kristne forfattere. Hensikten med verket var å beskrive døden til de som forfulgte kristne: [[Nero]], [[Domitian]], [[Decius]], [[Valerian]], [[Aurelian]] og samtidige med Lactantius selv: [[Diokletian]], [[Maximian]], [[Galerius]], og [[Maximus av Tyr]]. Dette verket er blitt betraktet som en [[krønike]] over de siste og mektigste av kristenforfølgerne til tross for det moralske poenget som hver [[anekdote]] er arrangert til å fortelle. Lactantius bevarer her Konstantin den stores visjon om «[[Labarum]]» før hans konvertering til kristendommen. Den komplette teksten finnes i kun et eneste dokument som bærer tittelen ''Lucii Caecilii liber ad Donatum Confessorem de Mortibus Persecutorium''.
* Diktet ''De ave phoenice'' (''Føniks'') er tilskrevet Lactantius, skjønt det ikke viser noe åpenlyst kristent preg. Diktet forteller om døden og gjenfødelsen til den [[Myte|mytiske]] [[Sfinks|fuglen]] Føniks, som oppstod av asken. Dette diktet synes i sin tur å ha vært hovedkilden for det berømte [[Angelsaksisk litteratur|angelsaksiske diktet]] som har fått den moderne tittelen ''Sfinksen''.