Redigerer Lésvos (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Roman Aqueduct in Mytilini (Lesbos), Greece.jpg|miniatyr|venstre|Utsyn til en romersk [[akvedukt]].]]
[[Fil:Godward-In the Days of Sappho-1904.jpg|miniatyr|''I Sapfos dager'', maleri av [[John William Godward]] (1904).]]

I henhold til klassisk [[gresk mytologi]] var en gud ved navn Lésvos en beskytter av øya. [[Makareus]] var etter sigende den første (legendariske) kongen som med sine mange «døtre» ga navn til en del av de større byene på øya. I en antikk [[myte]] ble hans «søster», gudinnen [[Kanake]], drept for å ha gjort ham til konge. Stedsnavn av hunkjønnsopprinelse er mer sannsynlig å ha sin årsak til tidligere bosetning og navngitt etter lokale gudinnedyrkelse som senere ble erstattet av og knyttet til fellesgreske guder.

Homer viser til øya som «Makaros edos», ''setet til Makar(eus)''. [[Hettittene|Hettittiske]] nedtegnelser fra sen bronsealder viser til øya som ''Lazpa'' og må ha betraktet dens befolkning som betydningsfull nok til å tillate hettittene å «låne deres guder» (antagelig deres [[Idol|gudeidoler]]) for å lege sin konge da de lokale gudene ikke kunne levere ønsket resultat. Det er antatt at utflyttere fra det greske fastlandet, hovedsakelig fra [[Thessalia]], kom til øya i sen bronsealder og deres [[Aiolisk gresk|aioliske]] dialekt av gresk ble dominerende språk på øya og som i skriftlige form har blitt bevart i diktene til [[Sapfo]], [[Alkaios]] og andre.

Rikelige mengder av grå keramikk har blitt funnet rundt om på øya og den religiøse dyrkelsen av [[Kybele]], den store [[modergudinne]] i [[Anatolia]], antyder en kulturell kontinuitet i befolkningen fra [[neolittisk tid]]. Da den [[Persia|persiske]] kongen [[Kyros den store]] beseiret [[Krøsus]], konge av [[Lydia]], i år 546 fvt. ble de joniske greske byene i Anatolia og de tilknyttede øyene persiske undersåtter og forble så inntil perserne ble beseiret av grekerne i [[slaget ved Salamis]] i år 480 fvt.

Lésvos ble styrt av et [[oligarki]] (fåmannsvelde) i [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk tid]], fulgt av et kvasidemokrati i [[Antikken|antikk tid]]. For en kort tid var den medlem av [[Det athenske sjøforbundet]], dens frafall fra forbundet er beskrevet i gripende kapittel av [[Thukydid]]s historieverk om [[Peloponneskrigen]]. I [[Hellenismen|hellenistisk tid]] tilhørte øya til ulike [[Diadokene|etterfølgerkongedømmer]] fram til år 79 fvt. da Lésvos ble underlagt [[Romerriket]].

[[Fil:Metileme by Giacomo Franco.jpg|miniatyr|venstre|Kart over Lésvos av Giacomo Franco (1597).]]
[[Fil:Lesbos Ipsilou02.jpg|miniatyr|Inngangen ti klosteret Ipsalou.]]

I [[middelalderen]] tilhørte øya [[Østromerriket]]. I år 803 ble den bysantinske keiserinnen [[Irene (bysantinsk keiserinne)|Irene]] sendt i landflyktighet til Lésvos og tvunget til å spinne ull for å understøtte seg selv. Hun døde til sist på øya.

Etter det [[fjerde korstog]] (1202–1204) ble øya overtatt av [[Det latinske riket]], men ble gjenerobret av Østromerriket i 1247. I 1355 ble øya overgitt til [[Gattilusio]]-familien fra [[Genova]] av økonomiske og politiske grunner. Lésvos ble erobret av [[Det osmanske rike|osmanske tyrkere]] i 1462, og forble under [[muslim]]sk styre, omdøpt til Midilli på [[tyrkisk]], inntil den ble frigitt av greske styrker i løpet av [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]]. Byene Mytilene og Mithymna har vært bispeseter siden 400-tallet.

De eldste oldtidsgjenstandene på øya går tilbake til [[steinalderen]] ([[Paleolitikum]]).<ref>Harissis H., Durand P., Axiotis M., Harissis T. (2000): «Traces of Paleolithic settlement in Lesbos» i: ''Archaiologia kai Technes'';76:83–87; [http://www.arxaiologia.gr/assets/media/PDF/migrated/76_83-87.pdf artikkel på gresk med engelsk sammendrag] {{Wayback|url=http://www.arxaiologia.gr/assets/media/PDF/migrated/76_83-87.pdf |date=20110627054456 }} (PDF)</ref> betydningsfulle arkeologiske steder på øya er den neolittiske grotte i Kagiani, antagelig et tilfluktssted for sauebønder, den neolittiske bosetningen ved Chalakies, og den omfattende beboelse ved Thermi (3000–1000 fvt.). Den største bosetningen er funnet i Lisvori (28001900 fvt.), men deler av disse er i dag sunket ned i de grunne kysthavet. Det er også flere arkaiske, antikke greske og romerske levninger. Den romerske arkitekten [[Vitruvius]] kalt oldtidens by Mytilene for «praktfull og av god smak». Levninger fra middelalderen er tre imponerende [[festning]]er.

[[Fil:Plomari a.JPG|miniatyr|venstre|Plomari.]]
[[Fil:Molyvos.jpg|miniatyr|venstre|Mithymna.]]

Lésvos var fødestedet for flere kjente personer. I arkaisk tid utviklet [[Arion]], en legendarisk poet, en form for dikt kalt [[dityrambe]], en forløper for dramasjangeren [[tragedie]], og [[Terpandros]] oppfant [[Skala (musikk)|musikalske skala]] på syv noter for [[lyre]]n. To av de kjente [[Ni lyriske poeter|lyriske poeter]] i oldtidens antikke [[Kanon (kultur)|kanon]], [[Sapfo]] og [[Alkaios]], var fra Lésvos. Den opprinnelige kunstneriske kreativiteten fra oldtiden er minnet i myten om [[Orfeus]] som [[Apollon]] ga en lyre og som [[muse]]ne lærte å synge og spille. Da Orfeus vekket vreden til guden [[Dionysos]] ble han lemlestet og kappet opp i biter av menadere («de rasende»), men hodet og hans lyre fant sin veg tilbake til Lésvos hvor de har «forblitt siden». Statsmannen [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]] var ansett som en av [[De sju vise|Hellas’ syv vise]]. [[Hellanikos fra Lésvos|Hellanikos]] ga bidrag til [[historiografi]]en, [[Theofrastos|Theofrast fra Eresos]], «[[botanikk]]ens far», etterfulgte [[Aristoteles]] som ''[[skolark]]'' ved [[Peripatos|den peripatetiske skolen]] i Athen og Theofrasts venn og bysbarn, [[Fainias fra Eresos]], skrev historie. Både Aristoteles og [[Epikur]] bodde en tid på Lésvos, og det var her Aristoteles begynte systematiske [[zoologi]]ske undersøkelser. I senere tid bodde [[Theophanes av Mytilene]], historikeren av [[Pompeius]]’ kriger, forfatteren [[Longos]] skrev sin kjente roman ''Dafnis og Chloë'' som hadde sin handling fra Lésvos, og langt senere skrev historikeren [[Doukas]] historien til [[Det osmanske rike]]. I moderne tid har poeten [[Odysseas Elytis]], som nedstammer fra en gammel familie på Lésvos, mottatt [[nobelprisen i litteratur]].