Redigerer Kraken (avsnitt)

===Kraken i Norden===
Den første og fyldigste skriftlige skildringen av kraken kommer fra den danske forfatteren og biskopen i Bergen [[Erik Pontoppidan]] d.y. (1698–1764). Han utgav verket ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, forestillende dette Kongeriges Luft, Grund, Fjelde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade'' i København i 1752 og 1753. Der omtaler han kraken som «det allerstørste monstrum marinum» (havuhyre). Han sier det blir kalt '''Kraken''', '''Kraxen''', '''Krabben''', '''Horven''', '''Søe-Horven''', '''Anker-Trold''' og '''havstramben'''. Etter at boka ble oversatt til engelsk få år seinere, ble Kraken mest kjent på engelsk. Det er rundt og flatt som ei flytende øy, og har enorme armer eller forgreininger som master med rær, så veldige at de kan trekke store skip med seg i dypet. Pontoppidan bygde sine beskrivelser på fortellinger fra norske fiskere. Når det på steder der vannet vanligvis var 80-100 [[favn]]ers dyp (140-180 meter), isteden bare viste seg å være 20-30 favner (40-50 meter), visste fiskerne at det var en krake under dem. De fortalte at kraken særlig kunne påtreffes om sommeren og likne skjær og holmer. Det kunne også samle seg masse fisk på ryggen av den, og fiskerne forklarte at de derfor kunne «fiske på kraken». Da gjaldt det bare å passe seg så det enorme dyret ikke plutselig steg opp til overflaten, veltet båter og dro dem ned i [[malstrøm]]men som oppstod da den dykket igjen. Pontoppidan forteller også hvordan dyret i noen få månender spiser, og i de påfølgende tømmer ut ekskrementer som farger vannet, gjør det tykt og mudderaktig og har en behagelig lukt og smak som lokker til seg flere fisker.

Fra [[Vestlandet]] finnes det noen få [[sagn]] og [[memorat]]er om Krakjen. Det vanligste sagnet forteller om noen fiskere som var ute med bunnsnøre. Plutselig merket de at det ble grunnere og grunnere under dem. De forstod da at det var Krakjen som var på vei opp, og de rodde til land så fort de bare kunne.

Fenomenet kan ha opphav i virkelige observasjoner av store blekkspruter eller i [[optisk illusjon|synsbedrag]] til havs, for eksempel [[luftspeiling]]er og lave skyformasjoner. I 1680 skal dessuten en mindre krake («måske en ung og uforsigtig, af det slags») ha strandet på [[Alstadhaug]] ved Levanger i Nord-Trøndelag der den omkom: «Dens langsom fortærede ådsel skal have fyldt et stort stykke af bemeldte Ulvangens fjord, og gjort den side så godt som impassable for folk af en delikat lugtelse.» I 1673 skal en kjempekrake på minst 30 meter ha gjort det samme på vestkysten av [[Irland]].

Kraken er imidlertid ikke omtalt i de norrøne [[sagalitteratur|sagaene]], men tilsvarende dyr som [[hafgufa|lyngbakr]] og [[hafgufa]] («havdamp») blir nevnt i [[Orvar-Odds saga|Örvar-Odds saga]] og i [[Kongespeilet]] fra omkring 1250. Teksten skildrer et sjøuhyre så stort som ei øy. Dyret blir sjelden sett, og teksten spekulerer på om det kanskje bare finnes ett eller to dyr i hele verden.

Den svenske naturforskeren [[Carl von Linné|Carl von Linne]] inkluderte for øvrig kraken i den første utgaven av sin systematiske naturkatalog ''[[Systema Naturae]]'' fra 1735. Der gav han dyret det vitenskapelige navnet ''Microcosmus'', men utelot det i seinere utgaver.