Redigerer Korskirker i Norge (avsnitt)

== Historie og utbredelse ==
[[File:Haslum kirke 3.JPG|mini|[[Haslum kirke]] ble utvidet til korskirke omkring år 1300.]]
Det korsformede grunnplanet finnes i store deler av verder, men sognekirker av stein med opphavelig korsform har vi ikke hatt i Norge i [[middelalderen]], selv om flere senere har blitt ombygget. [[Korskirken (Bergen)|Korskirken i Bergen]] ble reist som [[langkirke]] og utvidet til korsform på 1600-tallet. [[Norderhov kirke]] på [[Ringerike]] og [[Haslum kirke]] i [[Bærum]] er også eksempler på korskirker i stein som er utvidet fra opprinnelig [[langkirke]], mens [[Nidarosdomen]]s grunnplan har preg av korskirke selv om den trolig er reist som [[basilika]].<ref>Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 194</ref><ref>[http://snl.no/korskirke Store norske leksikon] lest på nett 2.1.2012</ref> [[Eidsvoll kirke]] er en av få middelalderkirker opprinnelig oppført i korsform.<ref>Christie, Sigrid og Håkon Christie: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Eidsvoll_kirke Eidsvoll kirke], i [[Norges kirker]], utdater, lest 3. august 2015.</ref>

Det finnes bevarte [[stavkirke]]r som fikk korsform ved ombygging etter reformasjonen, blant annet Uvdal og Hedalen stavkirker. Ifølge [[Lorentz Dietrichson]] var de største kjente stavkirkene på Sunnmøre og både disse og andre stavkirker i Møre og Romsdale var ofte i korsform. Han var i tvil om disse var opprinnelige korskirker eller om korsarmene var tilført i laftet tømmer etter reformasjonen (som [[Flesberg stavkirke]]). Dietrichson konkluderte med at for flere stavkirker i Møre og Romsdal var opprinnelig oppført i korsform i middelalderen: Hareid, Stangvik, Øksendal, Ørskog, Ørsta, Volda med flere, samt Hofs Olafskirke i Solør som den eneste utenfor «erkestiftet».  I tillegg kan 10-15 stavkirker være oppført med korsform i middelalderen uten at Dietrichson fant sikker dokumentasjon. Ved slutten av middelalderen fantes det i erkestiftet omkring 30 stavkirker med korsform. Med unntak av Hofs kirke i Solør var det på den tiden ingen kjente stavkirker med korsform utenfor erkestiftet som da omfattet Nord-Norge, Trøndelag, Herjedalen, Møre og Romsdal, og nordre Østerdal. Dietrichson trodde at værforholdene har gitt raskt forfall og dermed oppføring av helt nye bygg med ny planform. Han trodde også at korsformen kan ha vært inspirert av Nidarosdomens grunnplan.<ref>Dietrichson, Lorentz (1892): ''De norske stavkirker''. Kristiania: Cammermeyer, s.42f.</ref> {{Tr|Kapittel om Dietrichsons meninger, artikkelen mangler balanserende forskningsresultater.}} Hauglid antok at oppføring av store stavkirker i korsform på Møre hang sammen med oppsvinget i fiskeriene på den tiden, hansahandelen og folkeflytting fra dalene til ytre strøk. [[Stangvik stavkirke]] i korsform ble beskrevet av [[Gerhard Schøning]] da han besøkte stedet i 1773. Hauglid mente at kirken i Stangvik var en korskirke der hele bygget opprinnellig var oppført i middelaldersk stavkonstruksjon. Hauglid konkluderte med færre middelalderske korskirker i stav enn Dietrichson. For eksempel skrev Hauglid at korskirken i Øksendal ble oppført i stavteknikk i 1642. Hauglind mener også at det store antallet korskirker i erkestiftet har oppstått ved ombygginger etter reformasjonen.<ref>Hauglid 1976, s. 365</ref>

På landet var alle nye kirker (med få unntak) i tiden 1600-1800 laftet tømmer, dette ga en lavere og tyngre bygningstype enn stavkirkene fra middelalderen. Grunnplanet tidlig på 1600-tallet var ofte enkelt med et rektangulært skip og smalere kor (langkirke), men i siste halvdel av 1600-tallet ble korsformet grunnplan vanlig og på 1700-tallet var korskirken det dominerende (på Vestlandet dominerte fortsatt langkirken).<ref name="Vreim" /> Av de 130 norske kirkene fra 1700-tallet er over halvparten korskirker i laftet tømmer.<ref>[http://www.kirkesok.no/ Kyrkjebyggdatabasen] lese på nett 14.2.13.</ref> I tillegg finnes noen få Y-formede kirker (også kalt «stjernekirker»<ref>Adresseavisen, 9. juni 2004, s.12 .</ref>) fortsatt: [[Holmestrand kirke]], [[Mo kirke i Surnadal]], [[Rennebu kirke]] og [[Budal kirke]] i [[Trøndelag]], samt [[Tydal kirke]] som er delvis ombygget til [[langkirke]]. Det ble bygget totalt ti Y-kirker på 1600-1700-tallet.<ref name="Christie" />
[[Fil:Kongsberg kirke TRS.jpg|mini|[[Kongsberg kirke]] har landets største kirkerom]]