Redigerer Korintkrigen (avsnitt)

==Senere hendelser (393 til 388 f.Kr.)==
Hendelsene i 394 etterlot spartanerne med overtaket på land, men svekket til sjøs. Koalisjonsstatene klarte ikke å beseire den spartanske [[falanks]]en på slagmarken, men hadde klart å holde alliansen sterk og forhindret spartanerne fra å bevege seg fritt i det sentrale Hellas. Spartanerne ville i de neste årene fortsette å forsøke å slå Korint eller Argos ut av krigen. Imens forsøkte de antispartanske allierte å beholde sin enhet mot Sparta, mens Athen og Theben dro fordel av Spartas opptatthet med å utvide sin makt i områder de tradisjonelt hadde dominert.

===Persisk assistanse, gjenoppbyggingen ved Athen, sosial kamp i Korint===
Konon og Farnabazos seilte i 393 til fastlandet i Hellas hvor de raidet kysten av [[Lakonia]] og tok øya [[Kythera]] hvor de satte en garnison og en athensk guvernør. De seilte så til Korint hvor de distribuerte penger og oppfordret medlemmene til rådet til å vise den persiske kongen at de kunne stoles på. Farnabazos sendte så Konon med betydelige midler og en stor del av flåten til [[Attika (landskap)|Attika]] hvor han sluttet seg til gjenoppbyggingen av  [[De lange murene]] fra Athen til [[Pireus]], et prosjekt som opprinnelige ble satt i gang av [[Thrasybulos]] i 394. Med hjelp av roere fra flåten og arbeidere betalt med de persiske pengene, ble byggingen snart fullført. Athen dro raskt fordel av disse murene, og en flåte silre for å ta øyene [[Skyros]], [[Imbros]] og [[Lemnos]] hvor de etablerte [[klerouky]] (borgerkolonier).

Omtrent på denne tiden brøt det ut en sosial kamp i Korint mellom det [[demokrati]]ske partiet og det [[oligarki]]ske partiet. Demokratene, støttet av argivene, startet et angrep på sine motstandere, og oligarkiene ble drevet ut av byen. Disse eksilantene dro til spartanerne som på dette tidspunktet var basert i [[Sikyon]], for å få støtte, mens athenerne og boeotierne kom for å støtte demokratene. I et angrep om natten lyktes spartanerne og eksilantene i å ta [[Lekaeum]], Korints havn ved Korintbukta og beseiret hæren som kom for å utfordre dem dagen etter. De antispartanske allierte forsøkte så å ta Lekaeum, men spartanerne angrep og drev dem tilbake.

===Fredskonferanser slår feil===
Spartanerne sendte i 392 en ambassadør, [[Antalkidas]], til satrapen [[Tiribazos]] i håp om å vende perserne mot de allierte ved å informere dem om Konons bruk av den persiske flåten som begynte å gjenoppbygge det athenske imperiet. Atheneren hørte om dette og sendte Konon og flere andre for å tale sin sak ovenfor perserne. De informerte også sine allierte, og Argos, Korint og Theben sendte utsendinger til Tiribazos. Ved konferansen som fulgte, foreslo spartanerne en fredsavtale basert på uavhengigheten til alle stater. Dette ble avslått av de allierte, siden Athen ønsket å holde på områdene de hadde tatt i besittelse i Egeerhavet, Theben ønsket å beholde sin kontroll over det boeotiske forbundet og Argos hadde allerede planer om å assimilere Korint inn i sin stat. Konferansen feilet, men Tiribazos var alarmert over Konons handlinger, arresterte ham og gav i hemmelighet spartanerne penger til å utruste en flåte. Konon flyktet raskt, men han døde kort tid etterpå.<ref>Fine, ''The Ancient Greeks'', 551</ref> En ny fredskonferanse ble holdt i Sparta samme år, men forslagene der ble igjen avslått av de allierte, både på grunn av implikasjonen i det autonomiske prinsippet, men også fordi Athen var rasende på at betingelsene som ble foreslått hadde inkludert at de joniske grekerne skulle avstås til Persia.

I etterkant av den mislykkede fredskonferansen i Persia returnerte Tiribazos til [[Susa]] for å rapportere om hendelsene, og en ny general, [[Struthas]], ble sendt for å ta kommandoen. Struthas fulgte en antispartansk politikk, noe som fikk spartanerne til å beodre sin kommandant i regionen, [[Thibron]], om å angripe ham. Thibron lyktes i å herje i det persiske territoriet en stund, men ble drept sammen med noen av sine menn da Struthas tok et av hans dårlig organiserte plyndretokt i et bakholdsangrep. Thibron ble senere erstattet av [[Difridas]] som lyktes bedre i plyndringen, sikret et antall mindre suksesser og tok til og med Struthas svigersønn til fange, men han klarte aldri å oppnå dramatiske resultater.

===Lekaeum og erobringen av Korint===
[[Fil:Lechaeum.png|thumb|right|250 px|Korint og det omkringliggende territoriet]]
Ved Korint fortsatte det demokratiske partiet å holde selve byen, mens eksilantene og deres spartanske støttespillere holdt Lekaeum. Derfra plyndret de den korintiske landsbygda. Agesilaos drev et felttog i området i 391 og lyktes i å ta flere befestede punkter sammen med et stort antall fanger og bytte. Mens Agesilaos var i en leir og foreberedte seg til å selge sitt bytte, vant den athenske generalen [[Ifikrates]] med en styrke sammensatt nesten fullstendig av lette tropper og [[peltast]]er en betydelig seier mot det spartanske regimentet som var stasjonert ved Lekaeum i [[slaget ved Lekaeum]]. Ifrikates dro fordel av spartanernes mangel på peltaster i slaget og trakasserte gjentatte ganger regimentet med å slå til og trekke seg tilbake. De utmattet spartanerne til de brøt og flyktet. På dette tidspunktet ble et antall av dem slaktet. Agesilaos dro hjem kort tid etter disse hendelsene, men Ifikrates fortsatte å drive felttog rundt Korint, tok tilbake mange av de befestede punktene som spartanerne tidligere hadde tatt, men han klarte ikke å ta Lekaeum. Disse hendelsene blir best beskrevet av Xenofon. Han drev også felttog mot [[Flios]] og [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]] og vant en betydelig seier mot fliaserne og plyndret territoriet til arkadiene da de nektet å møte hans styrker.

En arigivisk hær kom etter denne seieren til Korint og ved å ta [[Akrokorint]] var Argos og Korint i realiteten slått sammen. Grensesteinene mellom Argos og Korint ble revet ned, og borgerskapet til de to byene ble slått sammen.

===Senere felttog===
Etter Ifikrates seire nær Korint ble det ikke ført flere betydelige felttog i den regionen. Felttogene fortsatte i Peloponnes og i nordvest. Agesilaos hadde lyktes i felttog i arivisk territorium i 391, og han satte i gang ytterligere to betydelige felttog før krigen sluttet. I det første av disse, i 389, krysset en spartansk ekspedisjonsstyrke Korintbukta for å angripe [[Akarnania]], en alliert av den antispartanske koalisjonen. Agesilaos hadde innledningsvis vanskeligheter med å få tak på akarnianerne som holdt seg til fjellene og unngikk å møte ham direkte. Han klarte til slutt å trekke dem inn i et feltslag hvor akarnianerne ble omringet og mistet et antall menn. Han seilte så hjem over bukta. Året etter inngikk akarnianerne fred med spartanerne for å unngå ytterligere invasjoner.

[[Agesipolis I|Agesipolis]] ledet en spartansk hær mot Argos i 388. Siden ingen argivisk hær utfordret ham, plyndret han landsbygda i en tid, og etter å ha fått flere dårlige tegn, dro han hjem.

Spartanerne begynte å gjenoppbygge sin flåte etter nederlaget ved Knidos og hadde fått kontroll over Korintbukta gjennom kampene med Korint innen 392. Etter den mislykkede fredskonferansen i 392 sendte spartanerne en liten flåte under ledelsen til Ekdikos til Egeerhavet med ordre om å oligarker som var sendt i eksil fra Rhodos. Ekdikos ankom Rhodos, oppdaget at demokratene hadde full kontroll og var i besittelse av flere skip enn han hadde og ventet derfor ved Knidos. Spartanerne sendte da deres flåte fra Korintbukta under [[Teleutias]] for å hjelpe til. Teleutias plukket opp flere skip ved Samos og tok så kommandoen ved Knidos og ledet operasjonene mot Rhodos.
[[Fil:Trireme.jpg|200px|left|thumb|En gresk [[trirem]]]]
Athenerne var alarmert over denne gjenoppstandelsen til den spartanske marine og sendte ut en flåte på 40 triremer under [[Thrasybulos]]. Han vurderte det slik at han kunne oppnå langt mer med felttog hvor den spartanske flåten ikke var enn ved å utfordre den direkte og seilte derfor til [[Hellespont]]. Han vant flere betydelige stater over på athensk side og innførte en toll på skip som seilte forbi [[Bysantium]]. Han gjeninnsatte dermed en intakt som athenerne hadde vært avhengig av sent i Peloponneserkrigen. Han seilte så til [[Lesbos]] hvor han med støtte fra [[mytilene]]ne beseiret de spartanske styrkene på øya og vant et antall byer over på athensk side. Men mens han fremdeles var på Lesbos, ble Thrasybulos drept av raidere fra byen Aspendos.

Spartanerne sendte etter dette ut en ny kommandant, Anaxibios, til Abydos. Han nøt et antall suksesser mot Farnabazos en tid og tok et antall athenske handelsskip. Athenerne var bekymret for om Thrasybolos' sine bedrifter ble underminert og sendte Ifikrates til regionen for å konfrontere Anaxibios. De to styrkene raidet kun hverandres territorium en stund, men til slutt lyktes Ifikrates i å gjette hvor Anaxibios ville føre styrkene sine på en tilbakemarsj fra et felttog mot [[Antandros]] og tok den spartanske styrken i et bakhold. Da Anaxibios og hans enn som var strukket ut i en marsjlinje, hadde gått inn i et ulendt, fjellrikt terreng hvor Ifikrates og hans menn ventet, dukket athenerne opp og gjennomførte bakholdsangrepet, drepte Anaxibios og mange andre.

===Aigina og Pireus===
Athenerne satte på dette tidspunktet, i 389, i gang et angrep på øya [[Aigina]] utenfor kysten av Attika. Spartanerne drev snart den athenske flåten bort, men athenerne fortsatte felttoget mot Aigina på land. Den spartanske flåten seilte øst til Rhodos under kommandoen til Antalkidas, men ble til slutt blokkert ved Abydos av de athenske kommandantene i regionen. Athenerne på Aigina var snart under angrep og ble trukket tilbake etter flere måneder.

Den athenske flåten nær Athen ble kort tid etter tilbaketrekningen utsatt for et bakholdsangrep fra den spartanske flåten under Gorgopas og mistet flere skip til spartanerne. Athenerne svarte med et eget bakholdsangrep. [[Khabrias]] gikk i land med sine styrker på Aigina på vei til Kypros og la seg i bakhold for aiginerne og deres spartanske allierte og drepte et antall av dem.

Spartanerne sendte Teletias til Aigina for å lede flåten der. Han merket seg at athenerne hadde et avslappet vakthold etter seieren til Khabrias, satte i gang et raid på Pireus og tok tallrike handelsskip.