Redigerer Konstitusjon (avsnitt)

== Frankrike ==
[[File:De tre stendene smir grunnloven av 1791.jpg|thumb|De tre [[Stand|stendene]] (adel, geistlige og tredjestanden) smir den franske grunnloven av 1791. Ukjent kunstner.]]
[[Den franske nasjonalforsamling|Nasjonalforsamlingen]] i [[Frankrike]] vedtok etter [[Den franske revolusjon|revolusjonen]] i 1789 en konstitusjon som delte makten mellom [[Maktfordelingsprinsippet|utøvende, lovgivende og dømmende makt]]. Konstitusjonen garanterte personlig frihet, likhet for loven og en forholdsvis omfattende [[stemmerett]] for menn. Grunnloven trådte i kraft i 1791. Denne konstitusjonen ble senere et forbilde for den norske grunnloven. 

Den franske generalen [[Napoléon Bonaparte]] kom til makten ved et statskupp i 1799. Napoleon innførte nye konstitusjoner i 1799, 1802 og 1804. Disse ble modeller for konstitusjoner i flere stater Napoleon kontrollerte, som kongedømmene [[Nederland]], [[Nord-Italia]], [[Napoli]], [[Spania]] og [[Westfalen]]. Folk flest hadde fortsatt liten politisk innflytelse, men Napoleons konstitusjoner gav folk rettigheter de før ikke hadde hatt, som [[næringsfrihet]] og [[religionsfrihet]]. De nye rettighetene ble gitt gjennom en serie lover som ble kalt [[Code civil des français|Code Napoléon]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Morten Nordhagen Ottosen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1370-grunnlover-i-europa-1789-1814.html «Grunnlover i Europa 1789–1814»]. Hentet 13. des. 2016.</ref>