Redigerer Konstantin V (avsnitt)

== Ikonoklasme ==
Etter at Konstantin hadde sikret imperiet mot den muslimske trusselen vendte han seg mot innenrikspolitikken og gjenopptok farens [[ikonoklasme]] (forbudet mot religiøse bilder og ikoner). Hva som personlig motiverte ham er usikkert, men et [[pest]]utbrudd i årene [[746]]-[[747]] kan ha vært en faktor. Han fikk skrevet sin egen traktat, ''Peuseis'' (''Undersøkelsene''), og noen fragmenter fra denne har overlevd.

I 753 kalte han sammen et kirkemøte, Hiereia-konsilet, med ikonoklastiske biskoper og geistlige, et av de minste kirkemøter noensinne, og hvor patriarken av Konstantinopel unnlot å møte og ingen annen patriark heller. De 338 biskopene som var til stede ga sin støtte til dets ''Horos'' (''Definisjon''), som har overlevd ved at det er bevart i det ikonofile konsilet i [[Nikaea]] i [[787]]. Her proklamerte Konstantin at handlingen med å dyrke og ære ikoner var [[kjetteri]]. Det ble fastslått at det var umulig å skildre [[Jesus Kristus|Kristus]] i kunsten, og videre at også avbildninger av helgener var kjetteri. Konstantin erklærte også at [[relikvie]]r og bønn til helgene var kjettersk.

Øyensynlig med personlig dedikasjon fikk Konstantin en pøbelgjeng i [[765]] til å lynsje og torturerte en munk og eremitt ved navn [[Stephen den yngre]] til døde. Konstantin synes å ha satt i gang en generell forfølgelse av munker, muligens som både et uttrykk for ikonoklastiske politikken og samtidig at han var motstander av munkevesenet som sådan. 

Påbudet var ikke populært hos befolkningen i alminnelighet. Et mislykket kuppforsøk mot Konstantin ble avslørt i [[766]] og hvor patriarken selv var implisert.