Redigerer Kongsberg (avsnitt)

=== 1600-tallet ===
Kongsberg ble grunnlagt av kong [[Christian IV]] i [[1624]] etter at det var blitt funnet [[sølv]] der året før. Bergstaden Konningsberg og [[Kongsberg Sølvverk|kongelig sølvverk]] ble anlagt året etter. Den offisielle historien vil ha det til at det var [[gjeter]]barna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623. Senere forskning har funnet indikasjoner på at det også før dette var lokal kjennskap til eksistensen av edle metaller i traktene.<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= '''Odd Arne Helleberg'''
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2010
  | artikkel=
  | tittel= Kongsberg sølvverk 1623-1958 : kongenes øyensten - rikenes pryd
  | bind=
  | utgave=2. rev.
  | utgivelsessted=
  | forlag=Forlaget Langs Lågen
  | side=22-27
  | isbn= 978-82-92053-41-6
  | id=
  | språk=norsk
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref>

Til [[Kongsberg Sølvverk]] hentet [[Christian IV]] [[Tyskland|tyskere]] fra sølvgruvene i [[Sachsen]] og [[Harz]].<ref>Hans-Heinrich Hillegeist: Auswanderungen Oberharzer Bergleute nach Kongsberg/Norwegen im 17. und 18. Jahrhundert. In: Hans-Heinrich Hillegeist und Wilfried Ließmann (Hrsg.): Technologietransfer und Auswanderungen im Umfeld des Harzer Montanwesens. ( = Harz-Forschungen, Band 13), S. 9-48. Verlag Lukas, Berlin 2001, ISBN 3-931836-56-8</ref> I tillegg kom det tyskere fra andre gruver i Norge. Tyskerne kom for å bistå med essensiell kunnskap om gruvedrift, og dette var spesielt viktig i oppstartfasen for bergstaden Kongsberg. Før 1623 var området der byen nå ligger utmark for gårder i storbygda [[Sandsvær]].

Fire år etter grunnleggelsen av Sølvverket var de fleste av de 150 arbeiderne og funksjonærene ennå tyskere. Nordmenn fikk gradvis innpass i arbeidsstokken, og ble ansatt som arbeidsledere (stigere). I 1636 arbeidet 137 tyskere og 160 nordmenn ved verket, i 1648 150 tyskere og 240 nordmenn. Gruvene skiftet eiere de første årene, i andre halvdel av [[1600-tallet]] drev for eksempel hertugdømmet [[Kurland]] i dagens [[Latvia]] gruver på Kongsberg og [[Eidsvoll]]. Det var under denne perioden Kongsberg fikk kallenavnet "Koenig" av de tyske arbeiderne.{{tr}}

I 1683 ble Sølvverket statens eiendom for godt. Rask utbygging gjorde at antallet arbeidere mot slutten av 1600-tallet steg betraktelig. Andelen nordmenn i arbeidsstokken økte, men funksjonærstillingene fortsatte lenge å være tyskdominerte. Kongsberg ble nærmest et lite stykke [[Tyskland]] i Norge: Gruvene fikk tyske navn, gudstjenesten var først kun på tysk, senere både på tysk og på dansk. På Kongsberg rettet man seg dessuten etter den tyske bergrettsordningen. Juridisk innebar dette at byen ble styrt etter forordninger som delvis fristilte bergverkssamfunnet fra landets øvrige lovgivning. Tyskerne brakte med seg en egen bergmannsdrakt og en sosial ordning (''Knappschaft'') med bl.a. gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri. Kongsbergs særegne [[Løkkejordbruket på Kongsberg|løkkejordbruk]] var trolig også inspirert fra Tyskland. Det ga status å være ikke-norsk. [[Michael Heltzen]], Sølvverkets første norske direktør (''Oberberghauptmann'') ledet verket i dets storhetstid. Han hadde opprinnelig et norsk navn, men da han som ung dro på dannelsesreise til tyske bergverk, forandret han sitt egentlige navn Mikkel Hellesen til Michael Heltzen.
Inntektene fra Sølvverket gav verdifulle tilskudd til den slunkne danske statskassen. Det er blitt hevdet at [[Danmark-Norge]] i vesentlig grad finansierte de stadige krigene mot [[Sverige]] med sølv fra Kongsberg. Det edle metallet ble dessuten stadig viktigere i den dansk-norske statens valutaproduksjon. For å komme nærmere råvarekilden ble derfor [[Den Kongelige Mynt]] i 1686 flyttet fra [[Akershus]] til Kongsberg.