Redigerer Kong Arthur (avsnitt)

== Den tidlige Arthurlegenden ==
[[Skald]]en [[Aneirin]] (ca. [[535]]&ndash;[[600]]) skrev i det eldste bevarte walisiske diktet, ''Gododdin'' (ca. [[600]]), om en av sine helter fra slaget i Catraeth (trolig Catterick i [[Yorkshire]])<ref>{{Kilde www |url=http://www.sath.org.uk/edscot/www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/britonsgaelsvikings/gododdin/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-10-23 |arkiv-dato=2021-02-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210228064351/http://www.sath.org.uk/edscot/www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/britonsgaelsvikings/gododdin/index.html |url-status=død }}</ref> at «han fôret [[ravn]]ene på vollene, men han var ingen Arthur»; «å fôre [[ravn]]ene» betyr å la drepte fiender bli liggende som bytte for åtselfugler, et vanlig bilde fra eldre krigføring. Men diktet er fullt av [[interpolasjon]]er, og det er umulig å avgjøre om dette var med i originalen. I så fall er det en svært tidlig omtale av Arthur.<ref>https://faculty.arts.ubc.ca/sechard/492godo.htm</ref>

Noen dikt som muligens er eldre, tilskrevet skalden Taliesin, nevner «Arthur den salige», «Arthurs mot» og sier «som i slaget ved Badon med Arthur, den fremste giver av fester, med sine lange sverdblad røde fra slaget som alle menn kommer ihu».

En annen tidlig referanse finnes i ''Historia Britonum'', tilskrevet den walisiske [[munk]]en [[Nennius]] og skrevet omkring [[830]]. Arthur beskrives der som en [[feltherre]], og det nevnes tolv slag han kjempet i, med kulminasjonen ved Mons Badonicus der det fortelles at han egenhendig drepte 960 menn.

Ifølge ''[[Annales Cambriae]]'' ble Arthur drept i [[slaget ved Camlann]] i [[537]]. Andre kilder heller mot en datering til ca. [[542]].