Redigerer
Konformitet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Normativ sosial påvirkning === Påvirkning gjennom normer kalles gjerne normativ sosial påvirkning og er en annen type konformitet. Ved å opptre konformt søker individer i en gruppe å føle tilhørighet til gruppen og et behov for å bli likt og akseptert av andre i gruppen. Å opptre konformt kan være motivert av et håp om å motta belønning eller unngå straff gjennom å utvise enighet med gruppen. Et eksperiment gjort av Solomon Asch kan støtte opp under menneskers tendens til konformitet i lys av normativ sosial påvirkning. Asch samlet studenter og fortalte dem at de deltok i et eksperiment som skulle studere perseptuell dømmekraft, mens det i utgangspunktet ble studert konformitet. Asch delte dem i ulike grupper for å løse en tilsynelatende enkel oppgave. Bare et medlem av gruppen var den uvitende forsøkspersonen, resten av gruppen jobbet for eksperimentet. Oppgaven gikk ut på å sammenligne hvilke av de tre linjene som var like lang som standard linje A. Dette var visuelt ikke vanskelig å se forskjell på. Gruppemedlemmene satt rundt et bord og skulle etter tur avgi et svar. Ifølge planen skulle personene bevisst gi det samme gale svaret. Da det var forsøkspersonens tur, tvilte han på sin egen mening, til tross for den enkle oppgaven. Dette kan forklares med at det hadde blitt dannet en norm om enighet og dette er noe personen ikke ønsket å bryte. Så mange som 37 % oppførte seg i samsvar med majoritetens mening, mot 1 % i kontrollgruppen som svarte på oppgaven individuelt uten påvirkning fra andre. Da forsøkspersonene fikk spørsmålet om hvorfor de svarte som de gjorde, fortale de at de gjorde det for å unngå en mulig avvisning.<ref>Myers, D. G. (2009) Exploring Social Psychology (5th ed.). New York: McGraw-Hill.</ref> Graden av konformitet i Asch sine studier har likevel blitt diskutert og Hodges og Geyer (2006) har hevdet at deltakerne ikke var like konforme som Asch mente.<ref>Hodges, B. H., & Geyer, A. L. (2006). A Nonconformist Account of the Asch Experiments: Values, Pragmatics, and Moral Dilemmas. Personality and Social Psychology Review 10 (1), 2–19. doi:10.1207/s15327957pspr1001_1.</ref> Bibb Latané (1981) har foreslått flere faktorer som påvirker sannsynligheten for at en person vil opptre konformt i samsvar med en gruppes sosiale normer, blant annet viktigheten av gruppen, fysisk avstand mellom gruppen og en selv og antall personer i gruppen.<ref>Latané, B. (1981). The psychology of social impact. American Psychologist 36 (4), 343–56. doi:10.1037/0003-066X.36.4.343.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon