Redigerer Knut den mektige (avsnitt)

=== Knuts erobring av England ===
[[Fil:U 194, Väsby.JPG|thumb|Denne [[runestein]]en, U 194, ved Väsby, Uppland, i Sverige, er reist til minne om svenske ved navn Alli som deltok i erobringen av England, sier han vant ''Knuts betaling i England''.]]
I Haralds levetid kunne Knut aldri benytte alle ressurser i Danmark. Han var avhengig av allierte. Blant de danske allierte var hertug [[Bolesław I av Polen]] og en slektning av de danske kongene. Han lånte en del polske krigere,<ref name="Lawson_49">Lawson (2004), ''Cnut'', s. 49</ref> sannsynligvis grunnet en forpliktelse gitt til Knut og Harald da de om vinteren «dro til venderne» for hendte tilbake deres mor til det danske hoff. Hun hadde blitt forvist av deres far etter den svenske kongen [[Erik Seiersæl]] døde i 995 og Svein giftet seg med [[Sigrid Storråde]], den svenske dronningmoren. Dette ekteskapet dannet en allianse med Eriks sønn og etterfølger, [[Olof Skötkonung]], og herskerne i Danmark.<ref name="Lawson_49"/> Det var helt klart svensker representert i den danske flåten. En annen som var inngift med det danske kongehuset var den norske ladejarlen [[Eirik Håkonsson]], og samhersker av Norge sammen med sin bror [[Svein Håkonsson]]. Eiriks deltagelse i invasjon førte til at han etterlot sin sønn Håkon for å herske over Norge sammen med sin onkel.

Knut selv var en hærfører uten erfaring og omdømme. I henhold til [[Frank Stenton]] var det kun mulig å samle en hær av nødvendig størrelse ved at han hadde omdømmet til [[Eirik Håkonsson]] til hjelp. «Eirik, som hadde vunnet sine første slag tretti år tidligere, var antagelig den mest kjente hærføreren i den skandinaviske verden», og var den beste rådgiveren, «med et anstrøk humanitet og uselviskhet», som Knut kunne få ved begynnelsen av en karrière bygd på erobring. Ved å delta lånte han Knut et navn som var kjent over hele Norden.<ref name="stenton_387"/>

Sommeren 1015 seilte Knuts flåte mot England med en hær bestående av kanskje 10 000 menn på rundt 200 langskip. Antallet skip er omstridt. Adam av Bremen hevdet at 1000 skip deltok, mens Thietmar av Merseburg hevder at antallet var 340, hver med 80 mann ombord, det vil si rundt 30 000 menn.<ref>Skaaning, Poul (2010): ''Knud den Store'', s. 51</ref> Før de seilte fikk den uventet deltagelse fra Torkjell Høge som brakte med seg ni skip fra England. Ingen kilder i middelalderen har gitt noen forklaring hvorfor han hadde forlatt Æthelreds tjeneste. Med Torkjell fikk Knut en erfaren hærfører som i tillegg hadde intim kunnskap over de ledende stormennene i England.<ref name="stenton_388">Stenton (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 388</ref> Samtidig som Torkjell forlot Æthelreds tjeneste, forlot også nordmannen [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]] hans tjeneste. Olav var den som fraktet Æthelred over [[den engelske kanal]] da han ble konge på nytt. Sommeren 1015 seilte han mot Norge som var nesten demilitarisert etter at jarl Eirik hadde samlet en norsk hær for å følge Knut mot England.<ref>Skaaning, Poul (2010): ''Knud den Store'', s. 43</ref> Invasjonshæren ble involvert i tett og uhyggelig krigføring med de engelske i de nesten fjorten månedene. Praktisk talt alle slagene ble utkjempet med den eldste sønnen til Æthelred, [[Edmund Jernside]].