Redigerer Knut Rød (avsnitt)

== Landssvikoppgjør ==
Rød ble tiltalt for [[Forræderi|landsforræderi]] under [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]]. Den første tiltalen omfattet medlemskap i NS og pågripelse av jøder i Oslo-distriktet, i den andre runden gjaldt tiltalen også NS-medlemskap, tjeneste i [[Statspolitiet|Stapo]] og ledelse av jødearrestasjonen i 1942.<ref name="Harper">Harper, Christopher S. (2012): ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'' Oslo: HL-senteret.</ref> Riksadvokaten anket frifinnelsen i lagmannsretten i 1946. Høyesterett opphevet den første frifinnelsen lagmannsretten og saken kom opp for lagmannsretten på nytt i april 1948.<ref name="Bruland2008">{{ Kilde bok | forfatter = Bruland, Bjarte | utgivelsesår = 2008 | tittel = Det norske holocaust | isbn = 9788299750394 | forlag = HL-senteret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080806071 | side = }}</ref> 

Han ble frifunnet<ref name="sendte" /> i to rettsrunder i [[1946]] og [[1948]] med begrunnelsen at «''de isolerte bistandshandlinger han har utført, utvilsomt har vært av liten vekt sammenliknet med det meget verdifulle og risikable arbeid han har utført mot fiendens interesser''» og at «''han gikk inn i N.S. utelukkende for, dekket av medlemskapet, å kunne utføre landsgagnlig arbeide, og det har han gjort også''».<ref name="Svarstad20120405" /><ref name="Brakstad" /> Lagdommer [[Johan Munthe Cappelen]] tok dissens og mente at Røds gode gjerninger bare kunne regnes som formildende omstendighet ved straffeutmålingen.<ref name="Harper2023" /><ref name="Harper" /> Cappelen fant det ikke formildende at Rød skal ha gitt beskjed om å behandle de arresterte skånsomt. Cappelen mente at Rød sviktet som politimann og burde sagt  nei til å delta i forbrytelsen.<ref name="Brakstad" />
 
{{Sitat|På grunnlag av de således foreliggende opplysninger mener retten å kunne fastslå at tiltalte ikke gikk inn i NS eller Statspolitiet for å yte fienden bistand, men tvert imot for å motarbeide ham. Og hva angår tiltaltes øvrige handlinger, som statsadvokaten bortsett fra jødeaksjonene betegner som bagatellaffærer, finner retten det godtgjort at tiltalte har utført dem utelukkende i den hensikt å kamuflere sitt særdeles viktige arbeide til beste for motstandsbevegelsen og [[Hjemmefronten]]. Etter rettens mening har tiltalte derfor ikke gjort seg skyldig i [[forsettlig]] forbrytelse mot de i tiltalebeslutningen nevnte straffebud, og må således bli å frifinne.|Flertallets begrunnelse i dommen 1946<ref name="Harper" />}} 
 
{{Sitat|For sin tjenestegjøring i statspolitiet og først og fremst for sitt medansvar for de to jødeaksjoner den 26. oktober og 26. november 1942 finnes der etter min mening ingen unnskyldning i de av forsvaret og flertallet i rettens påberopte gode gjerninger. Og heller ikke kan det virke frifinnende for tiltalte at han kjente til at de mer modige av hans kolleger innen Statspolitiet ville varsle mange av jødene slik at noen av dem kunne gå i dekning. Jeg mener at tiltalte på dette tidspunkt da en av tyskernes største skjenselshandlinger i Norge fant sted – sviktet som politimann. Den som på det tidspunkt da slike forbrytelser innledes står på en overordnet post hvor han beordres til å delta i forbrytelsen, må svare nei – uansett konsekvensene.|Lagdommer Cappelen i sin [[dissens]], 1946}}

Ved dom i [[Oslo tingrett|Oslo byrett]] og [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] 1948-50 ble Knut Rød også kjent berettiget til å gjeninntre i politiet. I retten ble Rød beskrevet av vitner som «''ryggraden i det illegale arbeidet''» og «''den beste mann Hjemmefronten kunne ønske seg''».<ref name="Svarstad20120405" /> I saken mot Rød var det ikke tvil om faktiske forhold og Rød selv benektet ikke det som hadde skjedd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=«...thi frihed er himmelens sak. Var englen ei fri, da i himmelen opstand!»|publikasjon=Norsk pedagogisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2987-2004-05-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2987-2004-05-02|dato=2004-11-19|fornavn=Joron|etternavn=Pihl|serie=5|språk=no|bind=88|sider=341–355|issn=0029-2052|besøksdato=2023-10-15}}</ref><ref name="Harper2023" /> Domstolen la vekt på hva de tiltalte hadde kjennskap til. Medvirkning til deportasjoner ble ansett som alvorlig, men om de tiltalte kunne bevise at de ikke var kjent med konsekvensen av deportasjon ble de behandlet mildere.<ref name=":4" />

[[Bernhard Goldberg]] protesterte ved innlegg i ''Dagbladet'' 12. mai 1947 («Er vi jøder allikevel av mindre verdi?») mot den milde behandlingen av [[Wilhelm Wagner]] og Knut Rød:<ref name="Bruland2008" /><ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=The Norwegian Holocaust: changing views and representations|publikasjon=Scandinavian Journal of History|doi=10.1080/03468755.2011.631066|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03468755.2011.631066|dato=2011|fornavn=Bjarte|etternavn=Bruland|etternavn2=Tangestuen|fornavn2=Mats|serie=|språk=en|bind=36|hefte=5|sider=587–604|issn=0346-8755|besøksdato=2023-10-15}}</ref> 
{{sitat|Vi ser at den norske politioffiser som personlig ledet arrestasjonene bli blankt frifunnet. Er det rart vi begynner å tenke: Om det hadde vært Hedemarksbønder? Eller en bygd i Rogaland? Hvor alle - kvinner og menn, barn og oldinger var blitt behandlet slik. Ville Høyesteretts dom blitt en annen? Ville den det? Og ville ikke indignasjonen, redselen vært levende hos alle? Er vi allikevel "bare jøder"?<ref name="Bruland2008" />|[[Bernhard Goldberg]], 1947}} 
Avisene i samtiden omtalte jødeforfølgelsen som en av de verste forbrytelsene på norsk jord under okkupasjonen. Frifinnelsen av Rød vakte lite oppsikt og få reaksjoner i avisene. Avisene omtalte ikke den bistanden Rød skal ha gitt til hjemmefronten og som var grunnlag for frifinnelsen. Røds medvirkning til deportasjonene ble med få unntak ikke fremhevet i reportasjene. Den endelige frifinnende dommen ble omtalt i notiser.<ref name="Brakstad" />