Redigerer Klokkebegerkulturen (avsnitt)

== Fortolkning ==
Gitt den uvanlige form og struktur på keramikk fra klokkebegerkulturen, og dens plutselig opptreden i den arkeologiske nedtegnelser, sammen med en karakteristisk gruppe av andre gjenstander, beskrevet som «klokkebegerpakken», er den tradisjonelle forklaringen for klokkebegerkulturen at det var en spredning av en gruppe av folk over hele vestlige Europa.

=== Folkevandring kontra kulturtilpassing ===
Ettersom distribusjonen av klokkebegerkulturen var høyest i områder langs transportrutene, inkludert vadesteder, elvedaler og fjellpass, har det vært foreslått at klokkebegerkulturens «folk» var opprinnelig bronsehandlere som til sist bosatte seg innenfor lokale neolittiske eller tidlige kobberalderkulturer og således skapte lokale stilarter. Nær analyse av bronseredskaper assosiert med klokkebegerkulturen har antydet en tidlig [[Den iberiske halvøy|iberisk]] kilde for [[kobber]], fulgt deretter av malm fra sentrale Europa og sørlige [[Tyskland]] ([[Böhmen]]).

Det er mulig at klokkebegerkulturen ikke eksisterte som et «folk» og at de keramikktypene og andre gjenstander som er funnet over hele Europa på denne tiden som er tilskrevet klokkebegerkulturen er indikasjoner på utviklingen av en særlig evne og dyktighet i framstilling og produksjon. Denne nye kunnskapen kan ha kommet som enhver kombinasjon av folkevandringer og kulturell kontakt. Et eksempel som kan ha vært en del av prestisjekult er knyttet til produksjonen og fortæringen av [[øl]], eller handelsforbindelser av slike som demonstrert av funnet langs sjøvegene ved den europeiske atlanterhavskysten. [[Palynologi]]ske studier av pollenanalyser som er gjort, knyttet til spredningen klokkebegerkeramikk, har unektelig antydet økende produksjon av [[Bygg (korn)|bygg]] som igjen knyttes til ølbrygging.

En teori om kulturell kontant som framhevet folkevandringer eller «invasjoner» ble presentert av Colin Burgess og Steve Shennan på midten av [[1970-tallet]] og det er i dag vanlig å se på klokkebegerkulturen som en «pakke» av kunnskap (inkludert religiøse trosforestillinger og kobber-, bronse- og gullarbeider) og gjenstander (inkludert dolker av kobber, knapper med v-perforeringer og håndleddsbeskyttere i stein) adoptert og tilpasses av stedegne folk i Europa i varierende grad.

Undersøkelser i sørlige Frankrike mot middelhavskysten har nylig stilt spørsmål ved fenomenets vesen. Istedenfor å bli beskrevet som en mote eller en ganske enkel spredning av objekter og deres bruk har en undersøkelse av over 300 steder vist at menneskegrupper faktisk forflyttet seg i prosess som involverte utforskninger, kontakter, bosetning, spredninger, og kulturinnlæring/tilpasning. En del elementer viste påvirkning fra nord og øst, og andre elementer avslørte at sørøstlige Frankrike var en betydningsfull korsveg for vitige kommunikasjonsruter og utveksling for spredning nordover. En særskilt piggtrådelement i kreamikkdekorasjonen er antatt å ha forflyttet seg først gjennom sentrale Italia. Bevegelsesmønstrene var mangfoldige og kompliserte, og gikk langs atlanterhavskysten og den nordlige middelhavskysten, og tidvis også i innlandet. Portugals framtredende rolle i regionen og kvaliteten på keramikken over hele Europa er blitt fremmet som argumenter for en ny fortolkning som motsier en ideologisk dimensjon, men en tallrik utveksling av kunnskap, gjenstander og befolkninger som bosatte seg og tilpasset seg lokale kulturer.<ref>Lemercier, Olivier (2004): [http://ubprehistoire.free.fr/Le-Prof-Article1.html «Historical model of settling and spread of Bell Beakers Culture in the mediterranean France»], UB- ''Préhistoire Le site de Préhistoire de l'Université de Bourgogne''</ref>

En nyere [[isotop]]analyse av [[strontium]] i 86 mennesker fra klokkebegergraver i [[Bayern]] har antydet at mellom 18-25 prosent av alle graver besto av mennesker som kom fra betydelig distanse utenfor området de var gravlagt i. Dette var også tilfelle med barn så vel som voksne, noe som indikerer en betydelig folkevandringsbølge. Gitt likhetene med lesning av mennesker som levde på løss jord, den generelle retningen av lokal bevegelse i henhold til Price et al., er fra nordøst til sørvest.<ref>Price, T. Douglas; Grupe, Gisela & Schröter, Peter: [http://antiquity.ac.uk/Ant/072/0405/Ant0720405.pdf «Migration in the Bell Beaker period of Central Europe»]{{Død lenke}} (krever abonnement)</ref>

=== Fysisk antropologi ===
Historiske studier av [[Skalle|kranier]] har antydet at folk fra klokkebegerkulturen synes å ha vært av en annen fysisk type enn de tidligere befolkningene i de samme geografiske områdene. De er blitt beskrevet som høye, tyngre beinstruktur og kortskallet. De tidligere studiene av dette folket som var basert på skjelettlevninger var studier av kranier. Dette tilsynelatende beviset på folkevandring var på linje med arkeologiske oppdagelser som knyttet klokkebegerkulturen til nye [[jordbruk]]steknikker, gravskikker, kunnskap i kopperarbeid, og andre kulturelle nyvinninger.

Imidlertid har slike bevis fra skjelettlevninger blitt løftet bort av en ny retning innenfor arkeologien som utviklet seg fra [[1960-tallet]] som la trykk på kulturell kontinuitet. Forskere som var imot folkevandringsteorien har enten lagt liten vekt på skjelettbevis eller argumentert for at forskjellene kan bli forklart av forskjeller i miljø og kultur. Margaret Cox og Simon Mays har oppsummert posisjonen: «Selv det kan vanskelig bli sagt at data fra kraniumundersøkelser har gitt et utvetydig svar på problemet med folket fra klokkebegerkulturen vil balansen av bevisene til dags dato synes å gå i favør av en hypotese om folkevandring.»<ref>Cox, Margaret & Mays, Simon (2000): ''Human Osteology in Archaeology and Forensic Science'', s. 281-283.</ref>

Ikkemetrisk forskning på folket fra klokkebegerkulturen i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] har også forsiktig pekt i retning av folkevandring.<ref name=Albeda/> Påfølgende studier, som en for [[Den pannoniske slette]], som ligger mellom elvene [[Donau]] og [[Sava]],<ref>Zoffmann, Zsuzsanna K.  (2000): [http://www.sci.u-szeged.hu/ABS/Acta%20HP/44-75.pdf ''Anthropological sketch of the prehistoric population of the Carpathian Basin''] {{Wayback|url=http://www.sci.u-szeged.hu/ABS/Acta%20HP/44-75.pdf |date=20160308112139 }} (PDF), Acta Biol Szeged 44(1-4):75-79.</ref> og en ikkemetrisk analyse av skjeletter i sør-sentrale Tyskland,<ref>Gallagher, A. Gunther, M.M. & Bruchhaus, H. (3. mars 2009): «Population continuity, demic diffusion and Neolithic origins in central-southern Germany: The evidence from body proportions» i: ''Homo: internationale Zeitschrift für die vergleichende Forschung am Menschen''.</ref> har også identifisert markante typologiske forskjeller med den før-klokkebegerbefolkningen.