Redigerer Klima (avsnitt)

== Klimaklassifisering ==

Kompleksiteten i klimasystemet, der de ulike driverne samvirker på et utall av måter, gjør at det knapt finnes to steder på kloden med nøyaktig samme klima. For praktisk og vitenskapelig bruk må en derfor slå sammen områder med likheter til såkalte klimaregioner. Det er opp gjennom tidene utviklet tallrike klassifiseringssystemer, og disse har alle sine styrker og svakheter. Valg av system avhenger derfor av hensikten med arbeidet.

=== Klassifiseringer knyttet til vegetasjon og plantevekst ===

Det finnes flere klimaklassifikasjoner som baserer seg på plantevekst eller vegetasjonsgrupper. Disse forholder seg stort sett til to hovedkriterier – tørrhet (ariditet) og varme. Høy tørrhet er her ikke det samme som lite nedbør. Det er tale om «effektiv nedbør», det vil si [[nedbør]] minus [[fordampning]]. Ettersom høyere temperatur gir større fordamnping, kan forholdet mellom nedbør og temperatur brukes som et mål på nedbøreffektivitet.<ref>Roger G. Barry og Richard J. Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' (6. utgave), Routledge, London og New York 1992, ISBN 0415077605, side 336.</ref>

Lang-indeksen (utviklet av den tyske geologen [[Richard Lang]] (1882–1935) i 1915) er et eksempel på dette: forholdet mellom gjennomsnittlig årlig nedbør (i millimeter) og årsmiddeltemperatur (i grader celsius). Er indeksen under 40, betegnes området som tørt (arid). Er den over 160, er området hyperfuktig (perhumid).<ref>Barry og Chorley, side 336.</ref>

==== Köppens klimaklassifisering ====
{|class="wikitable" style="float: right;"
|+ Köppens klimaklassifiseringssystem med symboler for første, andre og tredje bokstav.<ref name=Peel>{{cite journal | last1=Peel |first1=M. C. |last2=Finlayson |first2=B. L. |last3=McMahon |first3=T. A. | year=2007 | title= Updated world map of the Köppen–Geiger climate classification | journal=Hydrol. Earth Syst. Sci. | volume=11 | pages=1633–1644 |doi=10.5194/hess-11-1633-2007 | url=http://www.hydrol-earth-syst-sci.net/11/1633/2007/hess-11-1633-2007.html | issn = 1027-5606}} ''(direct: [http://www.hydrol-earth-syst-sci.net/11/1633/2007/hess-11-1633-2007.pdf Final Revised Paper])''</ref>
|-
! colspan="6"|[[Fil:Köppen World Map (retouched version).png|miniatyr]]
|-
! 1. !! 2. !! 3. !! colspan="3"| Beskrivelse
|-
|rowspan="4"| A || f || rowspan="4"| || rowspan="4"| Tropisk || Regnskog
|-
| m || [[Monsun]]
|-
| w || [[Savanne]], våt
|-
| s || Savanne, tørr
|-
|rowspan="5"| B || W ||rowspan="2"| || rowspan="5"| Tørt || [[Ørken]] || rowspan="2"|
|-
| S||  [[Steppe]]
|-
|rowspan="3"| || h ||rowspan="3"| || Varmt
|-
| k || Kaldt
|-
| n || Mildt
|-
|rowspan="6"| C || s ||rowspan="3"| ||rowspan="6"| Temperert || Tørr sommer
|-
| w || Tørr [[vinter]]
|-
| f || Uten tørr årstid
|-
|rowspan="3"| || a ||rowspan="3"| || Varm [[sommer]]
|-
| b || Varm sommer
|-
| c || Kald sommer
|-
|rowspan="7"| D || s ||rowspan="3"| || rowspan="7" | Kald</br> (kontinental) || Tørr sommer
|-
| w || Tørr vinter
|-
| f || Uten tørr årstid
|-
|rowspan="4"| || a ||rowspan="4"| || Varm sommer
|-
| b || Varm sommer
|-
| c || Kald sommer
|-
| d || Meget kald vinter
|-
| rowspan="2"| E || T || rowspan="2"| ||rowspan="2"| [[Polar]] || [[Tundra]]
|-
| F || Evig vinter</br> ([[iskappe]])
|}

[[Fil:MonthlyMeanT.gif|høyre|miniatyr|Månedlige gjennomsnittlige overflatetemperaturer fra 1961 til 1990. Dette er et eksempel på hvordan klimaet varierer med beliggenhet og sesong.]]

[[Fil:BlueMarble_monthlies_animation.gif|høyre|miniatyr|Månedlige globale bilder fra NASA Earth Observatory [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5b/BlueMarble_monthlies_SMIL.svg (interaktive SVG) {{Byline|Foto fra NASA, av Reto Stöckli}}]]]

Den tysk-russiske meteorologen [[Vladimir Köppen]] (1846–1940) er den som har utviklet de mest brukte av de vegetasjonsbaserte klimaklassifiseringene. Mellom 1900 og 1936 publiserte han flere arbeider med stadig mer detaljerte og komplekse inndelinger av klimaet.

Köppens klimaklassifisering avhenger av gjennomsnittlige månedlige verdier for temperatur og nedbør. Den mest brukte formen av Köppens klimaklassifisering har fem primære typer merket A til E. Disse er:<ref>Som norske klimabetegnelser er her brukt de samme som i ''Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon'', bind 8, side 607, Kunnskapsforlaget 1997.</ref>
* A for tropisk regnklima
* B for tørt klima (ørken- og steppeklima)
* C for temperert regnklima (varmtemperert klima)
* D for snø-skog-klima (kaldtemperert klima, borealt klima)
* E for polarklima

I tillegg brukes bokstav H for klimaet i høyfjellsregioner.<ref name="Ahrens" />

Disse fem kan videre deles inn i underkategorier, som:
* A: regnskog (Af), monsun (Am), savanne (Aw)
* B: steppe (BS), ørken (BW)
* C: vintertørt klima (Cw), sommertørt klima (middelhavklima) (Cs), klima uten tørkeperiode (Cf)
* D: vintertørt klima (Dw), klima uten tørkeperiode (Df)
* E: tundraklima (ET), glasialklima (EF)

'''''Tropisk regnklima''''' er varmt og vått. Alle måneder har [[månedsmiddeltemperatur]] på 18 °C eller høyere. [[Regnskogklima]]et har mye nedbør (normalt 60 mm eller mer) i alle måneder. Årsmiddelet er typisk på over 1500 mm og kan komme opp i over 4000 mm på vindsiden av fjellrekker. Områder med [[monsunklima]] har gjerne 1–2 relativt tørre måneder, men klimaet er ellers mye likt regnskogens. [[Savanneklima]]et har en noe lenger tørr periode, om vinteren når sola står lavt.<ref name="Ahrens" />

'''''Det tørre klimaet''''' har lite nedbør hele året, og potensiell [[fordampning]] og transpirasjon vil gjerne overstige nedbørmengden. Dette er den vanligste hovedtypen av klima (rundt 26 prosent av landoverflaten). Sommertemperaturene i [[ørkenklima]] er høye, men med relativt stor døgnvariasjon (under 25 °C om natten, 40 °C eller mer om dagen). Vintertemperaturen er gjerne mer moderat. Områder med det halvtørre [[steppeklima]]et har noe høyere nedbør (200–400 mm i året). Dette er dermed overgangssoner til de mer fuktige klimasonene.<ref name="Ahrens" />

'''''Det varmtempererte klimaet''''' har milde vintre som et generelt trekk. Det kan være kalde perioder, men ingen måneder har månedsmiddeltemperatur på under minus 3 °C. [[Vintertørt klima]] defineres ved at gjennomsnittlig månedsnedbør i den våteste sommermåneden er minst ti ganger høyere enn i den tørreste vintermåneden. I deler av Asia er dette «egentlig» tropiske områder som ligger så høyt at snittemperaturen blir for lav. [[Sommertørt klima]] har i snitt under 40 mm nedbør i den tørreste sommermåneden. Dessuten har den våteste vintermåneden minst tre ganger så mye nedbør som den tørreste sommermåneden. Varmtempererte områder uten en distinkt tørkeperiode kan igjen deles i tre under-underkategorier basert på temperatur i og lengde på sommeren.<ref name="Ahrens" />

'''''Det kaldtempererte klimaet''''' kalles gjerne kontinentalt, ettersom det i stor grad er kontrollert av store nærliggende landmasser. Vintrene kan være strenge og periodevis med bitende kulde og sur vind. Den kaldeste måneden har gjennomsnittstemperatur på under 3 minusgrader. Sommertemperaturen i disse strøkene er ulik, men standarddefinisjonen tilsier at månedsmiddelet i den varmeste måneden er minst 10 plussgrader.<ref name="Ahrens" />

'''''Polarklimaet''''' har lave temperaturer hele året – ingen måneder med middel over 10 plussgrader. Skillet mellom [[tundraklima]] og [[glasialklima]] går på at de glasiale områdene har middeltemperatur under null i samtlige av årets måneder.<ref name="Ahrens" />

==== Thornthwaites første system ====
For å avbøte noen av svakhetene ved Köppens system utviklet den amerikanske klimatologen [[Charles Warren Thornthwaite]] (1899–1963) et nytt klassifikasjonssystem tidlig på 1930-tallet. Dette systemet benytter også temperatur- og nedbørmålinger. Det ser samtidig på forholdet mellom den naturlige vegetasjonen og klimaet. Særlig tar Thornthwaite-systemet hensyn til forholdet mellom nedbør (P) og fordampning (E) og hvordan disse innvirker på planters vekst. Thornthwaite lanserte P/E-indeksen, som er definert som årssummen av månedenes P/E-forhold, som i hovedsak beregnes ved å dividere månedlig nedbør med månedlig fordampning. P/E-indeksen benyttet han så til å beskrive fem «fuktighetsprovinser» med ulik vegetasjon: regnskog, skog, gressletter, stepper og ørken.<ref name="Ahrens" />

=== Klassifiseringer knyttet til energi og fuktighet ===

==== Thornthwaites andre system ====
[[Fil:MeanMonthlyP.gif|høyre|miniatyr|Kartskisse av nedbør måned for måned over hele jorden.]]

I 1948 foreslo Thornthwaite et nytt klassifiseringssystem (lett revidert i 1955). Dette gir en bedre beskrivelse av fuktigheten som er tilgjengelig for plantevekst. Et sentralt begrep her er [[potensiell evapotranspirasjon]] (PE), som er den mengden fuktighet som potensielt ville forsvinne ved fordampning fra jordsmonnet og ved [[transpirasjon]] fra plantene (forutsatt at fuktigheten var tilgjengelig). Thornthwaite innlemmet så PE i en ny indeks, som i hovedsak fastslås på grunnlag av forholdet mellom nedbør og PE. Indeksen er høy i fuktige klima og negativ i tørre klima. En indeks på null markerer grensen mellom våte og tørre klima.<ref name="Ahrens" />

I dette systemet opererer en med fuktighetsklasser: hyperfuktig (indeks over 100), fuktig (20 til 100), våt subfuktig (0 til 20), tørr subfuktig (–33 til 0), halvtørr (semiarid) (–67 til –33) og tørr (indeks under –67).<ref>Barry og Chorley, side 339.</ref> Fuktige områder har altså normalt mer nedbør enn fordamping hvert år, mens tørre regioner har større fordampning enn nedbør. Totalt 33 prosent av jordens landområder er vurdert å være tørre eller halvtørre.<ref name="Fredlund1993">{{cite book|author=Fredlund, D.G.|author2=Rahardjo, H.|year=1993|title=Soil Mechanics for Unsaturated Soils|publisher=Wiley-Interscience|url=http://www.soilvision.com/subdomains/unsaturatedsoil.com/Docs/chapter1UST.pdf|format=PDF|isbn=978-0-471-85008-3|accessdate=2008-05-21|oclc=26543184}}</ref>

I tillegg til klimaklassifisering har Thornthwaites fuktighetsindeks blitt brukt til å beskrive forholdet mellom klima og jord- og vegetasjonstyper. Den er også nyttig for studiet av hvordan klimaendringer påvirker fuktigheten. Studier tyder imidlertid på at PE-verdiene i Thornthwaites system blir for høye om sommeren og for lave om vinteren.<ref>Gregory J. McCabe og David M. Wolock: [http://www.int-res.com/articles/cr2002/20/c020p019.pdf «Trends and temperature sensitivity of moisture conditions in the conterminous United States»], ''Climate Research'', volum 20 (2002), side 19–29.</ref> Indeksen kan også benyttes når en skal anslå antallet arter av [[pattedyr]] (og herunder [[planteetere]]) innenfor et gitt område.<ref name="Hawkins2004">{{cite journal|author=Hawkins, B.A.|year=2004|title=Does plant richness influence animal richness?: the mammals of Catalonia (NE Spain)|journal=Diversity & Distributions|volume=10|issue=4|pages=247–252|url=http://repositories.cdlib.org/cgi/viewcontent.cgi?article=1741&context=postprints|doi=10.1111/j.1366-9516.2004.00085.x|accessdate=2008-05-21|last2=Pausas|first2=Juli G.}}</ref>

Termiske klassifiseringer innenfor Thornthwaite-systemet omfatter mikrotermiske-, mesotermiske- og megatermiske regimer. Et mikrotermisk klima kjennetegnes av lav årlig gjennomsnittstemperatur, vanligvis mellom 0 °C og 14 °C, korte somre og en potensiell fordampning mellom 140 mm og 430 mm.<ref>{{cite encyclopedia|title=Microthermal Climate|encyclopedia=Glossary of Meteorology|publisher=American Meteorological Society|url=http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=microthermal-climate1|accessdate=2008-05-21}}</ref> Et mesotermisk klima har ikke vedvarende varme eller vedvarende kulde, med potensiell fordampning mellom 570 mm og 1140 mm.<ref>{{cite encyclopedia|title=Mesothermal Climate|encyclopedia=Glossary of Meteorology|publisher=American Meteorological Society|url=http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=mesothermal-climate1|accessdate=2008-05-21}}</ref> Et megatermisk klima er et med vedvarende høye temperaturer og rikelig nedbør, med potensiell årlig fordampning på over 1140 mm.<ref>{{cite encyclopedia|title=Megathermal Climate|encyclopedia=Glossary of Meteorology|publisher=American Meteorological Society|url=http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=megathermal-climate1|accessdate=2008-05-21}}</ref>

==== Budykos klassifisering ====
Den russiske klimatologen [[Mikhail Ivanovitsj Budyko]] (1920–2001) utviklet i 1956 en klassifisering ikke ulik den til Thornthwaite. Han valgte imidlertid en mer grunnleggende tilnærming, idet han benyttet netto [[solstråling|stråling]] som inngangsverdi i stedet for temperatur. Ved å dividere netto stråling tilgjengelig for fordampning fra en våt overflate med varmen som kreves for å fordampe stedets gjennomsnittlige årsnedbør, får en Budykos tørrhetsindeks. Denne har verdi større enn 1 for tørre områder og lavere enn 1 for fuktige områder. Ørkenklima defineres ved indeks over 3,0, mens for tundraklima har indeks under 0,33. Et problem med denne klassifiseringen har vært mangelen på strålingsmålinger i mange deler av verden.<ref>Barry og Chorley, side 339–340.</ref>

==== Terjung og Louies klassifisering ====
Geografene Werner H. Terjung og Stella S-F. Louie fra USA publiserte i 1972 en klassifisering basert på årstidsvariasjoner i inngående og utgående energimengde til jorden. På grunnlag av dette utviklet de et system med 62 klimatyper i seks hovedgrupper.<ref>Barry og Chorley, side 340.</ref>

=== Genetiske klassifiseringer ===

Dette er klassifiseringer som baserer seg på hvordan klimaet dannes (dets ''genese''). På stor skala er hovedårsaken [[Atmosfærisk sirkulasjon|den atmosfæriske sirkulasjonen]], og på denne bakgrunnen kan klimaet defineres etter rådende vindregimer eller [[luftmasse]]r. Tyskeren Alfred Hettner regnes som den første til å lage et slikt system, i artikkelen «Die Klimate der Erde». Han tok i betraktning rådende vindsystemer, nedbørens mengde og varighet, samt stedets høyde over og avstand til havet.<ref>Barry og Chorley, side 340. Hettners artikkel stod i ''Geographische Zeitschrift'' i 1911 (side 482–502). I 1934 gav han ut boken ''Die Gewässer des Festlandes.Die Klimate der Erde''.</ref>

Et svært forenklet system, utviklet av Boris Alisov på 1930-tallet, var en tid mye benyttet i Sovjetunionen og andre østblokkland. Det baserte seg også på studier av luftmassene, men gav en del underlige resultater «på bakken», for eksempel at flere store ørkenområder ble betegnet som tropiske klimamessig.<ref>Barry og Chorley, side 340. Alisovs system er illustrert og kortfattet kommentert på nettforumet [http://www.city-data.com/forum/weather/1488266-alisovs-climate-classification.html City-Data.com], besøkt 17. september 2017 og lagret på [https://web.archive.org/web/20170917183140/http://www.city-data.com/forum/weather/1488266-alisovs-climate-classification.html Wayback Machine] samme dag.</ref>

==== Flohns klassifisering ====

Den tyske klimatologen [[Hermann Flohn]] lanserte i 1950 et mer gjennomarbeidet genetisk system. Med utgangspunkt i de globale vindbeltene og hovedtrekkene i nedbøren opererte han med følgende hovedkategorier:<ref>Hermann Flohn: «Neue anschauungen über die allgemeine Zirkulation der Atmosphäre und ihre klimatische Bedeutung», ''Erdkunde'' bind 4, hefte 3/4 (1950), side 141–162. Se særlig tabell på side 157.</ref>

* (1) Indre tropesone: nedbør hele året, mye kraftig regn; ekvatorial vestavind
* (2) Ytre tropesone: sommerregn; ekvatorial vestavind i veksling med passatvind
* (3) Subtropisk tørr sone: overveiende tørt; passat eller subtropiske høytrykk
* (4) Subtropisk vinterregnsone (middelhavsklima): vinternedbør; subtropiske høytrykk sommerstid, ekstratropisk vestavind vinterstid
* (5) Fuktig-temperert sone: nedbør hele året; ekstratropisk vestavind
* (6a) Boreal sone: sommernedbør, snødekke vinterstid; ekstratropisk vestavind, tidvis polar østavind
* (6) Subpolar sone: små nedbørmengder hele året; polare vinder
* (7) Høypolar sone: små nedbørmengder (snø) hele året; polar østavind

Sonemessig er dette systemet ikke ulikt Köppens, men temperaturen kan ikke utledes eksplisitt av Flohns system. Det er interessant å notere at den boreale sonen beskrives slik at den bare gjelder for den nordlige halvkule, og at de subtropiske sonene bare er plassert i vestlige områder på de store landmassene. Flohns klassifisering anses som svært nyttig i undervisningssammenheng for å få en grunnleggende forståelse av klimasystemene.<ref>Barry og Chorley, side 340–341.</ref><ref name="Faarlund" />

==== Strahlers klassifisering ====

En annen genetisk klassifisering, som har vist seg både enkel og effektiv, ble introdusert av amerikaneren Arthur N. Strahler (1918–2002) i 1951. Han opererer med tre hovedklasser:
* 1) klima på lave [[breddegrad]]er. styres av ekvatoriale og tropiske luftmassene
* 2) klima på midlere breddegrader, styres av både tropiske og polare luftmasser
* 3) klima på høyere breddegrader, styres av polare og arktiske luftmasser
Disse tre hovedklassene deles videre inn i totalt fjorten klimaregioner pluss høylandsklima. Til en viss grad samsvarer Strahler-regionene med Köppens regioner.<ref>Barry og Chorley, side 341–343.</ref>

=== Klassifiseringer basert på følt vær ===

Det finnes en del klimatologiske komfortindekser, som i hovedsak er utviklet gjennom [[fysiologi]]ske forsøk. De viktigste variablene er i denne sammenhengen lufttemperatur, [[relativ luftfuktighet]] og vindhastighet.<ref>K.J. Buettner: «Human aspects of bioclimatological classification», i S.W. Tromp og W.H. Weihe (red.): ''Biometeorology'', Pergamon 1962, side 128–140. Referert i Barry og Chorley, side 346.</ref> Ved å plotte kombinasjoner av disse definerer en menneskets komfortsone, ubehagssone og faresone. Neste steg er å kople klimadata for geografiske steder opp mot sonedefinisjonene. En kan slik definere klimaregioner etter hvor stor del av året som er i komfortsonen, og hvilke og hvor store kompenserende tiltak som kreves i ubehag- og fare-periodene (for eksempel ekstra klær, oppvarming og luftkjøling).<ref>Barry og Chorley, side 346.</ref><ref name="Faarlund" />

=== Tidlige systemer ===
Det er flere måter å klassifisere klima på. Opprinnelig ble ''clime'' definert i antikkens Hellas til å være en beskrivelse av været avhengig av stedets breddegrad. Moderne klimaklassifisering kan grovt deles inn i ''genetiske'' metoder, som fokuserer på årsakene til klima, og ''empiriske'' metoder, som fokuserer på effektene av klimaendringer. Eksempler på genetisk klassifisering er metoder basert på [[relativ frekvens]] av tilstedeværelse av ulike typer av [[luftmasse]]r eller regioner (rom) av [[Synoptisk skala|synoptiske]] værforstyrrelser.

Eksempler på empiriske klassifikasjoner er klimasoner som er definert av plantehardførhet, evapotranspiration,<ref name="thorn">{{cite encyclopedia|title=Thornthwaite Moisture Index|encyclopedia=Glossary of Meteorology|publisher=American Meteorological Society|url=http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?p=1&query=Thornthwaite&submit=Search|accessdate=2008-05-21}}</ref><ref>{{cite journal|doi=10.2307/210739|url=http://www.unc.edu/courses/2007fall/geog/801/001/www/ET/Thornthwaite48-GeogrRev.pdf|author=C. W. Thornthwaite|title=An Approach Toward a Rational Classification of Climate|journal=Geographical Review|volume=38|issue=1|pages=55–94|year=1948|jstor=210739}}</ref> eller mer generelt den klimaklassifisering som den russiske meteorologen Vladimir Köppen opprinnelig definerte i 1918, og som ble utviklet for å identifisere klima forbundet med visse [[Biom|biomer]].<ref name="Faarlund" /> En felles brist i disse klassifiseringssystemene er at de angir tydelige grenser mellom sonene de definerer, snarere enn den gradvise overgangen mellom klimaegenskaper som tross alt er vanligst i naturen.

Köppens system var et tallsystem mye basert på vegetasjonsforholdene. Utgangspunktet var årlige middelverdier for temperatur og nedbør. For vegetasjon var det fem hovedgrupper: Tropisk regntid uten kjølig årstid, tørt klima, temperert fuktig klima med mild vinter, temperert fuktig klima med streng vinter og artisk klima uten varm årstid. I tillegg ble det gitt underkategorier basert på nedbør, samt kulde og tørke.<ref name="Faarlund" />

=== Bergeron og romlig synoptisk inndeling ===
Den enkleste klassifiseringen involverer luftmassene. Bergeronklassifisering er en utbredt form for luftklassifisering, og benytter seg av tre bokstaver. Den første bokstaven beskriver luftens egenskaper angående fuktighet, med «c» for kontinental luftmassener (tørr) og «m» for sjøluft (fuktig). Den andre bokstaven beskriver termiske karakteristika for kilderegion: «T» for [[Tropene|tropisk]], «P» for polar, «A» for [[Arktis]] eller Antarktis, «M» for [[Monsun|monsunen]], «E» for [[Tropisk regnskogklima|ekvator]], og «S» for høye luftlag (tørr luft dannet av store nedadgående bevegelser i atmosfæren). Den tredje bokstaven er brukt for å definere stabiliteten til atmosfæren. Hvis luftmassene er kaldere enn bakken under dem, benyttes bokstaven «k». Hvis luftmassene derimot er varmere enn bakken under dem, er symbolet «w».<ref>{{cite encyclopedia|title=Airmass Classification|encyclopedia=Glossary of Meteorology|publisher=American Meteorological Society|url=http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=airmass-classification1|accessdate=2008-05-22}}</ref> Mens luftmasseidentifikasjon opprinnelig ble brukt i [[Værvarsling|værvarslingen]] allerede i 1950-årene, begynte klimatologer å etablere synoptiske klimatologi basert på denne ideen i 1973.<ref name="Schwartz1995">{{cite journal|author=Schwartz, M.D.|year=1995|title=Detecting Structural Climate Change: An Air Mass-Based Approach in the North Central United States, 1958–1992|journal=Annals of the Association of American Geographers|volume=85|issue=3|pages=553–568|doi=10.1111/j.1467-8306.1995.tb01812.x}}</ref>

Det romlige synoptiske klassifiseringssystemet (SSC) er basert på Bergerons klassifiseringssystem. Det er seks kategorier innenfor SSC-ordningen: «Tørr polar» (tilsvarende «Kontinental polar»), «Tørr», «Moderat» (tilsvarende «Maritim superior»), «Tørr tropisk» (tilsvarende «Kontinental tropisk»), «Fuktig polar» (tilsvarende «Maritim polar»), «Fuktig moderat» (en hybrid mellom «Maritim polar» og «Maritim tropisk»), og «Fuktig tropisk» (tilsvarende «Maritim tropisk», «Maritim monsun» eller «Maritim ekvatorial»).<ref>Robert E. Davis, L. Sitka, D. M. Hondula, S. Gawtry, D. Knight, T. Lee, and J. Stenger. </ref>