Redigerer Klarinett (avsnitt)

=== Denner-familien ===
[[fil:M141 Chalumeau.tif|thumb|upright=1.3|left|En chalumeau fra tidlig 1700-tall. Rørbladet satt på oversida av munnstykket. Det var først på Mozarts tid at det ble vanlig å snu munnstykket slik at rørbladet var mot underleppa. Enkelte folkelige klarinettister på Balkan og noen italienske konsertklarinettister spiller dog fortsatt med rørbladet opp mot overleppa.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Cappelens musikkleksikon | isbn = 8202036879 | isbn = 8202036909 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061838036 | side = 133-134}}</ref> ]]
På 1700-tallet i Nürnberg videreutviklet Johann Christoph Denner et blokkfløyteliknende instrument kalt [[chalumeau]]. Denners utgangspunkt var en chalumeau med register fra lille F til enstrøken G, et instrument uten klaffer og med 8 hull. Ved å legge en registerklaff på venstre hånds tommel, gjorde Denner det mulig å overblåse klarinetten.

Fordi klarinetten overblåser partallstonene i overtonerekken (se under «Transposisjon, omfang og akustikk»), manglet Denner enstrøkne A, B og H. Dette førte til at klarinetten fikk ikke bare en, men to nye klaffer. Registerklaffen alene gav en A, venstre hånds pekefinger en B, og begge sammen en H, men av svært dårlig kvalitet. Videreutviklingen herfra ble A-klaffen slik vi kjenner den i dag, og et mindre registerhull plassert høyere oppe på klarinetten, som sammen med A-klaffen gav en B og ikke H. Ved å utvide klarinettens omfang nedover til lille E, fikk man også den lengden man behøvde for å produsere enstrøken H. Denne, klarinettens tredje klaff, ble oppfunnet av Denners sønn, Jacob Denner, rundt 1740.