Redigerer Kirgisistan (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==

I Grunnloven fra 1993 fastslås det at landets styreform skal være en demokratisk republikk. Den utøvende myndighet inkluderer en president og statsminister. Parlamentet består av to kamre. Den dømmende myndighet består av en høyesterett, grunnlovsdomstol, lokale domstoler og en statsadvokat.

Fem mennesker som protesterte i mars 2002 i det sørlige distriktet [[Aksy]] mot arrestasjonen av en opposisjonspolitiker, ble skutt og drept av politiet, noe som utløste protester i hele landet. President Akayev satte i gang en prosess med grunnlovsreformer. I prosessen deltok innledningsvis en bredt sammensatt gruppe bestående av styresmakt og sivile og sosiale representanter i en åpen dialog. Dette førte til en folkeavstemning i februar 2003 som ble hjemsøkt av uregelmessigheter. Grunnlovstilleggene som ble godkjent gjennom folkeavstemningen resulterte i sterkere kontroll fra presidenten og et svekket parlament og grunnlovsrett. Parlamentsvalgene til en ny ettkammernasjonalforsamling med 75 representanter ble avholdt [[27. februar]] og [[13. mars]] [[2005]], men ble sett på som korrupte. De etterfølgende protestene førte til et ublodig [[statskupp|kupp]].

[[24. mars]] [[2005]] forlot presidenten landet og statsminister [[Nikolai Tanajev]] gikk av etter opprøret. Samme dag ble valget annullert, og [[25. mars]] ble [[Kurmanbek Bakijev]] utnevnt til fungerende president og statsminister. Akajev fikk etterhvert [[politisk asyl]] i [[Russland]], og [[3. april]] leverte han sin avskjedssøknad til den kirgisiske ambassaden i [[Moskva]].

Den [[10. juli]] [[2005]] vant Bakijev presidentvalget med overveldende flertall (88,9 % av stemmene) og ble tatt i ed den [[14. august]] i Bisjkek. Men tidlig i 2006 har den innledende offentlige støtten til den nye administrasjonen sunket, som et resultat av dens manglende evne til å løse korrupsjonsproblemene som har plaget landet siden uavhengigheten fra Sovjetunionen, sammen med mordet på tre medlemmer av parlamentet.

I april 2010 brøt det ut omfattende demonstrasjoner mot Bakijevs regjering, både i hovedstaden Bisjkek og i flere andre byer i landet. I Bisjkek ble presidentpalasset stormet av demonstranter. Flere titalls personer ble drept under opptøyene, og det ble i mai 2010 dannet en interimsregjering som har avsatt Bakijev, som flyktet fra Bisjkek. Interimsregjeringen ble ledet av Roza Otunbajeva. Den midlertidige regjeringen avlyste det planlagte presidentvalget i oktober, og utnevnt statsminister [[Roza Otunbajeva]] til president. Det ble holdt presidentvalg i oktober 2011. Dette ble vunnet av [[Almasbek Atambajev]], som ble innsatt 1. desember 2011.

=== Administrativ inndeling ===

Kirgisistan er delt inn i syv provinser (entall: ''oblasty'', flertall: ''oblastlar''). Hovedstaden, [[Bisjkek]], blir administrert som en uavhengig by (''shaar''), i tillegg til å være administrasjonssenteret i [[Chuy (provins)|Chuy]]-provinsen. [[Osj]] har også shaar-status.

[[Fil:Kyr oblasts.png|300px|right|Provinces of Kyrgyzstan]]
Provinsene, med deres administrasjonssentre, er som følger:
{| cellpadding="3" cellspacing="0" border="1" style="border: gray solid 1px; border-collapse: collapse;"
|-bgcolor="#BBBBBB"
! Nr
! Provins
!Administrasjonssenter
! Areal i km²
! Innbyggere
! Innbyggere per km²
|-
| align=right | 1 
| [[Bisjkek]]
|
| align=right | 127
| align=right | {{formatnum:762308}} 
| align=right | 6002,4 
|-
| align=right | 2 
| [[Batken (provins)|Batken]]
| [[Batken]]
| align=right | {{formatnum:17 000}} 
| align=right | 382 426 
| align=right | 22,5 
|-
| align=right | 3
| [[Chui (provins)|Chui]]
| [[Tokmok]]
| align=right | {{formatnum:20200}}
| align=right | {{formatnum:770811}} 
| align=right | 38,2 
|-
| align=right | 4
| [[Jalal-Abad (provins)|Jalal-Abad]]
| [[Jalal-Abad]] 
| align=right | {{formatnum:33700}} 
| align=right | {{formatnum:869259}} 
| align=right | 25,8 
|-
| align=right | 5
| [[Naryn (provins)|Naryn]]
| [[Naryn (by)|Naryn]] 
| align=right | {{formatnum:45200}} 
| align=right | {{formatnum:249115}} 
| align=right | 5,5 
|-
| align=right | 6
| [[Osj (provins)|Osj]]
| [[Osj]]
| align=right | {{formatnum:29200}}
| align=right | {{formatnum:1175998}} 
| align=right | 40,3 
|-
| align=right | 7
| [[Talas (provins)|Talas]]
| [[Talas]]
| align=right | {{formatnum:11400}} 
| align=right | {{formatnum:199872}} 
| align=right | 17,5 
|-
| align=right | 8
| [[Issyk-Kul (provins)|Issyk-Kul]]
| [[Karakol]]
| align=right | {{formatnum:43100}} 
| align=right | {{formatnum:413149}} 
| align=right | 9,6 
|-
| align=right | 
| '''Kirgisistan Totalt'''
| [[Bisjkek]]
| align=right | '''{{formatnum:199900}}'''
| align=right | '''{{formatnum:4822938}}'''
| align=right | '''24,1'''
|}
''(Tallene er hentet fra folketellingen [[24. mars]] [[1999]] [http://www.statoids.com/ukg.html])''

Hver provins består av et antall distrikter (''raion''), administrert av regjeringsoppnevnte tjenestemenn. Bondesamfunn (''aiyl okmotus'') som består av opp til 20 små bebyggelser har deres egne valgte borgermestre og råd.

=== Flagg ===

En regner med at det finnes 40 kirgisiske stammer. Dette er symbolisert med at solen i sentrum av flagget til Kirgisistan har 40 stråler. Linjene inne i solen er en [[jurt|yurt]].

=== Opptøyene i 2010 ===
{{Utdypende artikkel|Opptøyene i Kirgisistan 2010}}
6. april 2010 var det en demonstrasjon i Talas der opposisjonsledere protesterte mot korrupsjon og økte levekostnader. Protestene ble voldelige etterhvert og spredte seg over hele nasjonen. Det var motstridende rapporter om innenriksminister Moldomusa Kongatiyev hadde blitt drept. 7. april innførte president Kurmanbek Bakijev unntakstilstad. Politi og sikkerhetsstyrker arresterte mange opposisjonsledere. Som svar tok opprørerne kontroll over hovedkvarteret til de interne sikkerhetsstyrkene (det tidligere KGB) og en statlig tv-sender i hovedstaden Bishkek. Rapporter fra kirgisiske myndigheter indikerer at minst 75 mennesker har blitt drept og 458 sendt på sykehus etter de blodige sammenstøtene med politiet i hovedstaden.<ref>{{Cite news|author=From Maxim Tkachenko, CNN |url=http://www.cnn.com/2010/WORLD/asiapcf/04/08/kyrgyzstan.violence/index.html?iref=allsearch |title=Kyrgyz president says he won't resign |publisher=CNN.com |date= |accessdate=2010-04-17}}</ref>

Statsminister Daniar Usenov har beskyldt Russland for å støtte disse opptøyene; beskyldningen har blitt tilbakevist av Russlands statsminister Vladimir Putin. Medlemmer av opposisjonen har tatt til orde for å stenge den USA-kontrollerte luftbasen i Manas.<ref>{{Cite web|url=http://abcnews.go.com/International/wireStory?id=10305761 |title=ABC News, 7 April 2010 |publisher=Abcnews.go.com |date=2010-04-07 |accessdate=2010-05-02}}</ref> 15. april 2010 forlot Bakijev landet og flyktet til Kasakhstan sammen med sin kone og deres to barn. Landets provisoriske regjering annonserte at Bakijev underskrev et formelt brev der han trakk seg fra sin stilling før han drog.<ref>{{Cite news|author=By the CNN Wire Staff |url=http://edition.cnn.com/2010/WORLD/asiapcf/04/15/kyrgystan.gunfire/index.html?hpt=T2 |title=Ousted Kyrgyz president quits, leaves country - CNN.com |publisher=Edition.cnn.com |date= |accessdate=2010-04-17}}</ref>

Russlands president Dimitrij Medvedev beordret at tiltak skal tas for å sikre at russere i Kirgistan er trygge. Han økte også bevoktningen av steder med mange russere i landet for å sikre dem mot mulige angrep. Det russiske parlamentet uttrykte dyp bekymring over opptøyene i Kirgisistan etter at gjenger bevæpnet med stokker satte i gang store opptøyer gjennom Bishkek. Gjenger med rasende fattige dratt inn av opposisjonen for å velte det gamle regimet har forsøkte å ta over eiendommer i forstedenen der det bor mange etniske russere. De ødela, plyndret og satte fyr på biler.

Situasjonen ble verre i juni. Denne gangen var det sammenstøt mellom de to største etniske gruppene; kirgisere og usbekere i den nest største byen i landet, Osh. Dette skjedde 11. juni 2010. Et stort antall butikker ble satt fyr på. Grunnen til sammenstøtene var ikke umiddelbart lett å se men overgangsregjeringen erklærte unntakstilstand og tropper ble satt inn for å få kontroll over situasjonen. I henhold til lokale kilder startet det hele som uro mellom to lokale gjenger og det tok ikke lang tid før volden spredte seg til resten av byen. Det ble også rapportert om militære styrker som støttet gjenger av etniske kirgisere som trengte inn i byen men regjeringen har benektet slike påstander.<ref name="By the BBC">{{Cite news|author= By the BBC |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/asia_pacific/10300348.stm|title=Kyrgyz president asks for Russian help|publisher=bbc.co.uk |date= |accessdate=2010-06-12}}</ref>

Sammenstøtene førte til økt frykt for borgerkrig.<ref>{{Cite news|author= By the BBC |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/asia_pacific/10296635.stm|title=There are clashes in the Kyrgyzstan again|publisher=bbc.co.uk |date= |accessdate=2010-06-11}}</ref>

Lederen for overgangsregjeringen, Rosa Orunbajeva, sendte et brev til Russlands president Dimitrij Medvedev der det ble bedt om hjelp i form av russiske tropper for å få kontroll over situasjonen. President Medvedevs talskvinne, Natalja Timakova, sa som et svar på brevet at «Dette er en intern konflikt og i den nåværende situasjon ser ikke Russland at det foreligger noen grunner til at landet skal ta del i dens løsning.» Sammenstøtene førte til mangel på mat og andre livsnødvendigheter og mer enn 650 mennesker ble skadd 12. juni 2010. Den russiske regjering erklæret at den vil sende humanitær hjelp.<ref name="By the BBC"/>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*