Redigerer Karl Rudolf Werner Braune (avsnitt)

=== Krigstjeneste: Leder for en Einsatzkommando ===

[[Fil:SS cap 1.jpg|thumb|Waffen [[SS]]' symbol [[Totenkopf]], et dødninghode.]]
Fra oktober 1941 til 1. september 1942 tjenestegjorde Braune som leder for den om lag 100 mann sterke dødsskvadronen Einsatzkommando 11b i [[Odesa]], under [[Otto Ohlendorf]] i [[Einsatzgruppe|Einsatzgruppe D]]. Gruppen besto av spesialtrente likvidatører, men også administrative tjenestemenn, såsom oversettere og forhørspersonell. I november 1941 ledet han gruppen inn på [[Krim]]-halvøya nord i [[Svartehavet]]. Ifølge hans egen utvetydig signerte erklæring og klare verbale vitnesbyrd i den senere Einsatz-rettssaken gjennomførte Einsatzkommando 11b under Braunes ledelse henrettelse av et stort antall sivile jøder og andre, deriblant en mengde kvinner og barn.<ref name="AFF215" /> Lokale politistyrker og [[milits]]er bisto også i massakrene.

Einsatzgruppe D, som kommandoen var del av, var ansvarlig for 90&nbsp;000 henrettelser.<ref name="GE218" /> Særlig nevneverdig er massemordet i  [[Ukraina|ukrainsk-russiske]] [[Simferopol]], eller Gotenburg som byen var hetende fra 1941 til 1944, der Braunes kommando i dagene 11.-13. desember 1941 deltok i et [[massemord]] på drøyt 14&nbsp;300 russere, [[jøder]], [[Romanifolket|romani]], krimchaker og andre uønskede. [[Erich von Manstein]]s 11. arme hadde beordret at henrettelsene i Simferopol skulle fullføres før jul,<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Benoît Lemay
  | utgivelsesår= 2010
  | tittel= Erich Von Manstein: Hitler's Master Strategist
  | bind=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Casemate Publishers
  | side=275
  | isbn=1935149261, 9781935149262
  | språk=engelsk
 }}</ref> slik at de tyske styrkene skulle kunne feire jul i en «jødefri» sone.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Harold Marcuse
  | utgivelsesår= 2001
  | tittel= Legacies of Dachau: the uses and abuses of a concentration camp, 1933-2001
  | bind=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Cambridge University Press
  | side=107
  | isbn=0521552044, 9780521552042
  | språk=engelsk
 }}</ref> Braunes kommando var utkjørt, og hæren stilte derfor lastebiler, bensin og mannskaper til disposisjon.<ref name="AFF215" /> Fra midten av november 1941 til midten av januar 1942 ble 2&nbsp;400 soldater fra den 11. arme gjort tilgjengelig. Den aktive del av kommandoen til Braune besto av bare 50 mann, ikke tilstrekkelig til å samle og likvidere flere titalls tusen mennesker.

Det var om lag 10&nbsp;000 [[krimchak]]er (jødisk-russisk etnisk gruppe) i Simferopol før krigen. Da gruppen skulle samles ble det talt bare halvparten. Disse ble henrettet, både menn, kvinner og barn, mens resten ble antatt rømt fra byen.<ref>Trials of War Criminals Before the Nuernberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10. Vol. 4: United States of America v. Otto Ohlendorf, et. al. (Case 9: 'Einsatzgruppen Case'). US Government Printing Office, District of Columbia: 1950. pp. 323-328</ref>

Braune kjørte personlig med Ohlendorf til [[rettersted]]et utenfor byen. Stedet som var valgt var øde, for å hindre at den sivile befolkningen skulle bli vitne til hendelsen. I forkant ble penger og andre verdisaker fjernet fra personene som skulle henrettes. Rett før utøvelsen ble deres [[klær|ytterklær]] fjernet, altså tunge vinterkåper og slike ting, men de fikk beholde sitt innertøy. De ble deretter forflyttet til henrettelsesstedet, og plassert i små grupper foran en anti[[Stridsvogn|tank]]-grøft med ansiktene snudd vekk fra grøften. Bødlene, som i hvert tilfelle besto av 8-10 mann fra politigruppen tilknyttet kommandoen, sto på den andre siden av grøften. Ofrene ble drept raskest mulig med et skudd bakfra.<ref name="AFF215" />

Ifølge Braunes vitnesbyrd fra [[Einsatzgruppenprosessen]] anså han henrettelse ved skyting som mer [[ære]]full for begge parter (bøddel og offer) enn henrettelse ved bruk av [[gassvogn]], og med den begrunnelse nektet han å benytte gassvogn.<ref>{{Kilde bok
  | ref= http://books.google.com/books?id=JJcSAAAAIAAJ&q=%22karl+rudolf+werner+Braune%22&dq=%22karl+rudolf+werner+Braune%22&hl=en&ei=3KHFTYKtMcfQsgbv5tWXDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CC0Q6AEwAQ
  | forfatter= 
  | utgivelsesår= 1955
  | tittel=Jewish social studies, Conference on Jewish Social Studies (U.S.)
  | bind=Volume 17
  | utgivelsessted=USA
  | forlag=Indiana University Press
  | side=57
  | isbn=
  | språk=engelsk
 }}</ref>

Som kommandør av Einsatzkommando 4b i Einsatzgruppe C ledet Werner Braunes yngre bror Fritz Braune (18. juli 1910 – etter 1973) også en [[dødsskvadron]].

I august eller september 1942 ble Braune fristilt fra kommandotjenesten og i oktober 1942 var han tilbake i hjemlandet, i en stilling som sjef for statspolitiet i [[Halle (Saale)|Halle ved Saale]], som han holdt til januar 1945.<ref name="AFF215" /> Han var samtidig leder for SD i [[Dresden]] fra 1. september 1942 til desember 1944.