Redigerer Karl Popper (avsnitt)

=== London School of Economics (1946–1969) ===
[[Fil:Karl Popper2.jpg|thumb|Karl Popper i 1990 {{byline|Lucinda Douglas-Menzies}} ]]
Mot slutten av [[andre verdenskrig]] fikk Popper tilbud om en stilling som ''[[reader]]'' i [[logikk]] og [[vitenskapelig metode]] ved [[London School of Economics and Political Science]], og flyttet til [[Storbritannia]] i 1946.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 26)</ref> I 1949 fikk han et [[professor]]at i de samme fagene ved [[University of London]]. Om tiden i England skrev han senere: «Etter at [min kone og jeg] flyttet til [[Buckinghamshire]] i 1950, har jeg antagelig vært den lykkeligste filosof jeg har møtt. […] En av de mange kilder til glede er å få et glimt her og der av et nytt aspekt ved den utrolige verden vi lever i, og av vår utrolige rolle i den.»<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 27)</ref>

I England fikk Popper tid til å jobbe med sine mange «åpne problemer», til å begynne med hovedsakelig innen logikk, metafysikk og metodelære.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 26)</ref> Mens han oversatte ''Logik der Forschung'' til engelsk,<ref>Popper ([[#lsd|''Logic'']])</ref> skrev han også et omfattende «postskriptum» til sitt hovedverk, som til slutt omfattet tre bind.<ref>Popper ([[#oun|''Open Universe'']]; [[#qts|''Quantum Theory'']]; [[#ras|''Realism'']])</ref>

Ved flere anledninger ble Popper invitert som gjesteforeleser til USA (ved bl.a. [[Harvard University|Harvard]] og [[Princeton University]]). Det som gjorde størst inntrykk på ham var diskusjonene med [[Albert Einstein]], som Popper hadde beundret siden ungdomstida. De to hadde veldig like vitenskapsteoretiske grunnsyn, men Popper prøvde å motbevise Einsteins tro på [[determinisme]]n.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 28)</ref>

Popper deltok også i økende grad i filosofiske diskusjoner i [[tysk]]språklige land.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']]; [[#alp|''Leben'']])</ref> En av disse var den såkalte [[positivismestriden]], som begynte med Poppers foredrag «Sosialvitenskapenes logikk» på konferansen til Det tyske sosiologiske selskap i 1961. Popper argumenterte her bl.a. at vitenskapsfolk verken kan eller bør være fullstendig objektive og verdifrie; at vitenskapens objektivitet derfor ikke kan oppnås gjennom enkeltpersoners objektivitet, men gjennom et meningsmangfold av kritiske forskere; og at oppfatningen av [[naturvitenskap]]en som mer objektiv og verdifri enn [[samfunnsvitenskap]]en beror på en misforståelse av naturvitenskapen.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 5)</ref> I&nbsp;etterkant beskyldte [[Frankfurtskolen]] (fremfor alt [[Theodor Adorno]] og [[Jürgen Habermas]]) Popper ironisk nok for positivisme, men uten noen gang å ta stilling til hans faktiske teser. Popper deltok ikke i den påfølgende debatten, men omtalte den senere som «et absurd teater av en nærmest grotesk uviktighet».<ref>„''Aber das alles (der ganze ‚Positivismusstreit‘) ist ja nur ein Eiertanz und von einer geradezu grotesken Unwichtigkeit.''“ (Popper, [[#sbw|''Suche'']], kap. 6, kursivering som i originalen)</ref>

Noen av Poppers elever ved London School of Economics ble selv innflytelsesrike filosofer. Mest kjent er [[Imre Lakatos]] og [[Paul Feyerabend]]. Andre studenter var [[Joseph Agassi]], [[W.W. Bartley]], [[Mahasweta Chaudhury]], [[Dimitris Dimitrakos]], [[Ian Jarvie]], [[David Miller (filosof)|David Miller]], [[Peter Munz]], [[Alan Musgrave]], [[Abdelhamid Sabra]], [[Jeremy Shearmur]], [[John W.N. Watkins]] m.fl.
	
Popper hadde venner og støttespillere i vidt forskjellige fagfelt. Blant de mest fremtredende var sosiologen [[Hans Albert]], matematikeren og kosmologen [[Hermann Bondi]], sosiologen og politikeren [[Ralf Dahrendorf]], nevrofysiologen [[John Eccles (fysiolog)|John Eccles]], kunsthistorikeren [[Ernst Gombrich]], økonomen og sosialfilosofen [[Friedrich von Hayek]], biologen [[Peter Medawar]], forbundskansler [[Helmut Schmidt]] og fysikeren [[Erwin Schrödinger]].