Redigerer Kardinal (avsnitt)

== Indre rangordning ==
Innenfor kardinalkollegiet finnes det en egen rangordning. Grunninndelingen er basert på embetets opphav, og består av kardinaldiakoner, kardinalprester og kardinalbiskoper. Dette sier ingenting om hvilken rang man har i det geistlige hierarkiet; i utgangspunktet skal alle kardinaler være [[biskop]]er.

=== Kardinalbiskoper ===
De som er engasjert på heltid i [[Vatikanstaten|Vatikanets]] administrasjon er kardinalbiskoper. [[Patriark]]er fra de [[orientalske katolske kirker]] har også denne rang og regnes dermed som kardinalbiskoper av sine egne patriarkseter. De romersk-katolske kardinalbiskopene er titulærbiskoper av de ''suburbikariske'' bispedømmene, det vil si de som tidligere lå i umiddelbar nærhet av [[Roma]]: [[Ostia]], [[Palestrina]], [[Frascati]], [[Albano]], Velletri-Segni, Porto-Santa Rufina og Sabina-Poggio Mirteto. Kardinalkollegiets [[dekanus]] og visedekanus velges blant kardinalbiskopene. Tradisjonen siden det [[13. århundre]] er at dekanus skal være titulærbiskop av [[Ostia]].

=== Kardinalprester ===
Kardinalprestene var opprinnelig [[Roma]]s sogneprester. De som fyller disse posisjonene i dag er biskoper av bispedømmer utenfor Roma. De som har vært kardinaler i ti år eller mer kan også få tittelen kardinalprest. Pavens vikar for bispedømmet Roma er alltid kardinalprest, og det samme er erkepresten for [[Laterankirken]].

=== Kardinaldiakoner ===
Kardinaldiakonene var opprinnelig de syv diakonene i [[Roma]]. Senere ble antallet utvidet til 14. I dag er det ingen begrensning på antallet; rangen gis i utgangspunktet til de som ikke er biskop i et eksisterende bispedømme når de utnevnes til kardinaler. Erkeprestene av [[Peterskirken]] og Santa Maria Maggiore er normalt kardinaldiakoner.