Redigerer
Kanariirisk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Atferd == [[File:Serinus canaria MHNT 223 Tenerife 2000m pin RdN.jpg|thumb|''S. canaria'' [[fugleegg|egg]]]] Kanariirisk er sosiale [[standfugl]]er utenom [[hekking|hekketiden]]. De gjør korte trekk (også til naboøyene) i [[flokk]] etter mat, i periodene [[august]]–[[oktober]] og [[februar]]–[[Mars (måned)|mars]].<ref name="Clement (2017)"/> Kanariirisk tilhører også [[gruppe (biologi)|gruppen]] av [[sangfugler]] (Passeri), og arten regnes som en god sanger. De observeres ofte syngende i tretoppene eller fra en åpen sangpost. Sangen består av hurtige serier med rikholdige og varierte, ganske behagelige og melodiøse fløytetoner, kvitter og myk kurring, som stiger og synker i tonefall. Ofte fulgt av flygeoppvisninger, og av og til fulgt opp av mer lavmælte og mye fraser. Arten eter mest [[frø]], typisk fra ulike [[urt]]er og [[gress]], men også noe [[knopp (botanikk)|knopper]], [[frukt]] og [[insekter]]. Fuglene eter både på bakken og fra [[busk]]er og [[kratt]]. På bakken beveger de seg med hurtige, sprettende hopp eller i langsom gange. I hekketiden opptrer de gjerne parvis, men utenom denne er de ofte i flokk. Sommerflokkene består gjerne kun av hanner og kan telle mange hundre individer, og de opptrer ofte i følge med andre tilsvarende arter, i såkalte blandaflokker.<ref name="Clement (2017)"/> Hekketiden varer fra [[januar]] til [[juli]], og hunnen kan legge 2–3 ganger (kun to på Azorene). Hannen er territorial i hekketiden og gjør sommerfugl-lignende flygeoppvisninger rundt tretoppene eller den tradisjonelle sangposten, for å forsvare eget [[territorium|domene]]. Paret samarbeider om byggingen av redet, som er en dyp skålformet konstruksjon gjort av kvister, gress og ulike plantefibere som fôres med [[mose]], [[løv]], dyrehår (typisk [[ull]] fra [[sau]]) og myke [[fjær]]. Redet er gjerne plassert i greinverket på et tre, omkring 4 m over bakken, ofte en lokal [[furufamilien|furusort]], [[dvergsypresslekten|dvergsypress]] eller et frukttre av et slag. Hunnen legger normalt {{nowrap|3–4 egg}} og ruger dem ut selv. Inkubasjonstiden er {{nowrap|13–14 dager}}. Begge foreldrene mater avkommet, som blir i redet i cirka {{nowrap|15–17 dager}}. Foreldrene fortsetter imidlertid å mate ungene i cirka 21 dager til, og ungene er fullt uavhengige i løpet av fem uker.<ref name="Clement (2017)"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon