Redigerer Kai Holst (avsnitt)

=== Flukt til Sverige ===

[[Fil:Stureplan ljusskyltar 1943.jpg|miniatyr|[[Stureplan]] i 1943: å komme fra krigens mørklagte Oslo, med [[Blendingsgardin|blending av alle vinduer]], til opplyste Stockholm må ha vært en voldsom overgang for Holst]]

På grunn av risiko for arrestasjon av det tyske sikkerhetspolitiet Gestapo måtte Kai Holst flykte til det nøytrale [[Sverige]] sommeren 1943.<ref name="TaushetenPris52" /><ref group="note">«I august 43 gikk Kaka over grensen og avsluttet derved en enestående intens virksomhet i det okkuperte Norge.», Hauge 1995, s. 134</ref><ref group="note">«Men i løpet av sommeren måtte en rekke viktige medarbeidere reise på grunn av opprullinger og varsler. Fra Grini slapp det ut et varsku om at Gestapo var på sporet av Kaka (Kai Holst), og i august dro han over grensen til Sverige, hvor han snart fikk viktige oppdrag ved det norske militærkontoret i Stockholm. Det var med tungt hjerte Hauge ga slipp på han. Kakas mot, selvoppofrelse og smittende aktivisme hadde gjort ham til en nær venn og en sjelden verdifull medarbeider. Men faresignalene ble etter hvert så mange at både Hauge og Holst innså at det var best å gi seg mens leken var god.», Njølstad 2008, s. 149</ref> Etter først å ha ligget i dekning på en revefarm i Mesnali, ble han fulgt av en [[grenselos]] (medlem av motstandsbevegelsen som bisto flyktninger) over grensen ved [[Svinesund]] 5. august. Han ble arrestert på svensk side, og forklarte at han måtte flykte fordi han hadde hatt radio ulovlig, lyttet på nyheter fra London og spredt dem. Sitt arbeid i Milorg sa han ikke noe om.<ref name="VarmKald95">Pryser 1994, s. 95</ref> Etter forhør hos de svenske myndighetene i [[Strömstad]] (landsfiskalkontoret), ble han som [[Flyktninger fra Norge|norsk flyktning]] sendt til flyktningmottaket på [[Kjesäter]], og etter nye forhør der fikk han reise til Stockholm.<ref name="VarmKald95" />

I Stockholm fikk Holst arbeid ved [[Norges ambassade i Stockholm|den norske legasjonens]] ([[legasjon]] er en tidligere betegnelse på hva vi i dag kaller [[ambassade]]) Militærkontor nr. 4 (Mi4),<ref name="VarmKald95" /><ref group="note">«I slutten av 1942 og begynnelsen av 1943 kom store deler av den tidligere Sentralledelse til Stockholm. Det var to medlemmer av Rådet (Topsy og Otto). Det var Petter og Aksel og Sørlie, i juni kom Bakke, i august og september kom Kaka og Max. Dette medførte en kraftig forsterkning av Stockholm og øket selvfølgelig muligheten for aktiv støtte derfra.», Hauge 1995, s. 125</ref> med kontor hos Mi4 i Skeppargatan 32<ref>Pryser 2010, s. 188</ref> på [[Östermalm (Stockholm)|Östermalm]]. Holst fikk en viktig stilling underlagt [[Hans Ringvold]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Svik og gråsoner|etternavn=Pryser|fornavn=Tore|utgiver=Spartacus|år=2010|isbn=9788243005075|utgivelsessted=Oslo|side=161|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han arbeidet med forsyninger til hjemmestyrkene i Norge, og en av hans oppgaver var å organisere kurérvirksomheten (hemmelige meldinger og utstyr) til og fra Norge.<ref name="VarmKald96-97">Pryser 1994, s. 96-97</ref> Høsten 1943 var Holst, sammen med [[Sverre Ellingsen]] fra [[Special Operations Executive]] (SOE) også involvert i planleggingen av likvidering av torturisten og angiveren [[Henry Oliver Rinnan]]. Operasjonen mislyktes og førte til at én av agentene - [[Johnny Pevik]] - ble tatt av tyskerne og henrettet.<ref>Skjeseth 2018, s. 102–103</ref> Deler av Holsts arbeid for motstandsbevegelsen i Norge var ulovlig i det nøytrale Sverige. Minst én gang ble han arrestert av svensk politi, men ble raskt satt på frifot.<ref name="VarmKald100-105">Pryser 1994, s. 100-105</ref> Arrestasjonen var knyttet til Holsts mislykkede forsøk på å organisere en kurérrute over [[Magnor]] ved hjelp av en lokalkjent svenske og nordmann. Etter andre verdenskrig ble det avdekket at de to var i det tyske militære etterretningstjenesten [[Abwehr]]s tjeneste.<ref name="VarmKald100-105" /> Holst var flink til å organisere og skaffe utstyr og han hadde mange kontakter.<ref>Pryser 2023, s. 81</ref> En av dem var den sovjetiske ambassadøren [[Aleksandra Kollontaj]], som han fikk flere pistoler av.<ref name="VarmKald100-105" />

{{Tekstboks
|overskrift=Aktiv eller passiv motstand?
|For å forstå Kai Holsts posisjon som såkalt aktivist i den norske motstandsbevegelsen er det nyttig å kjenne til uenigheten om aktivt eller passivt motstandsarbeid. Mens [[Johan Nygaardsvolds regjering|den norske eksilregjeringen]] i London sto for en linje hvor Milorg skulle bygges opp for eventuelt bruk ved krigens slutt, og ikke gjøre sabotasjeaksjoner før det, var det en del i motstandsbevegelsen i Norge som støttet ulike væpnede aksjoner. De mest aktivistiske var de norske kommunistene (etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen i juni 1941), men også innen borgerlige motstandsgrupper ble det ivret for sabotasje og annet.<ref>Moland 1985, s. 2–4</ref>|align=right}}

I november 1944 var Holst involvert i en sak med ulovlig våpenhandel, og fikk en advarsel fra det svenske sikkerhetspolitiet [[Säkerhetspolisen|Säpo]].<ref name="VarmKald100-105" /> I samme tidsrom var Holst også nevnt av Säpo i forbindelse med en spionasjesak hvor den norske etterretningsmannen [[Finn Jacobsen]] var involvert. Holst kunne imidlertid ikke forhøres da han på det tidspunkt hadde diplomatisk status.<ref name="Svik192">Pryser 2010, s. 192</ref> Finn Jacobsen arbeidet for den britiske etterretningstjenesten [[Secret Intelligence Service|SIS]] (vanligvis kjent som MI6) og samarbeidet med Holst om å skaffe britene informasjon om Norge. Det skjedde på siden av den norske legasjonen, som SIS ikke stolte fullt på.<ref name="Svik196">Pryser 2010, s. 196</ref> Holst (som også var agent for SIS) og Jacobsen hadde felles føringsoffiser hos SIS, John Thomas Whistondale (1910–1993).<ref>Pryser 2023, s. 70–71</ref> Holst var aktivist og hadde sannsynligvis sympati med de aksjonsinnstilte gruppene i motstandskampen, som 2A og Osvald-gruppen og det såkalte Idrettskontoret (senere Sambandskontoret<ref>Elgemyr 2015, s. 160</ref>) ved legasjonen.<ref name="VarmKald100-105" />

Den 19. desember 1944 giftet Kai Holst og Margarete Corneliussen seg i Stockholm.<ref name="VarmKald139">Pryser 1994, s. 139</ref>