Redigerer Köln (avsnitt)

=== Middelalderen ===
Etter romerrikets opphør forble Köln en betydelig by og Frankerkonger benyttet for eksempel det romerske [[Praetorium]], militærkommandantes store borglignende bygg (fundamentene kan sees i dag under det middelalderske rådhuset). Kölns beliggenhet der [[Rhinen]] krysser en av de store handelsrutene mellom det østlige og vestlige [[Europa]], var grunnleggende for byens videre kommersielle betydning. 

Kristendommen er tidligst påvist fra rundt 313 i Köln, byen ble tidlig bispesete kort tid etter det. I [[middelalder]]en ble denne betydnigen økt med at byen ble erkebispesete i 795. Det var (og er) et av Europas store kirkelige sentre, og ble også et senter for kunst og vitenskap. Universitetet ble grunnlagt i 1388.

{{Utdypende|Kurfyrstedømmet Köln}}
Erkebiskopen av Köln var en av de syv tyske [[kurfyrste]]r, som valgte den [[tysk-romerske rike|romerske keiseren og kongen av Tyskland]] (siden 953). På 1200-tallet ble den store bymuren bygget, som økte byens areal til litt over 400 hektar. Muren hadde 52 tårn og 12 porter og var et av de største forsvarsverk i middelalderen. I 1259 fikk byen rett som ladested (''Stapelrecht'') som medførte at alle tilreisende eller passerende handelsmenn måtte tilby sine varer til salg i byen. Erkebiskopen styrte et stort område som verdslig fyrste i middelalderen, men i [[1288]] ble han slått av Kölns borgere og tvunget til å flytte til [[Bonn]]. I høymiddelalderen var den Tysklands største by med om lag {{formatnum:50000}} innbyggere. Köln var medlem av [[Hansaen|Hansaforbundet]], men ble først [[fri riksstad|fri stad]] i [[1475]].