Redigerer
Jugendstil
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Norge == Viktige eksempler på jugendarkitektur er [[Historisk museum]] og [[Regjeringskvartalet|Den gamle regjeringsbygningen]], begge i Oslo og begge tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Tschudi-Madsen, Stephan | utgivelsesår = 1983 | tittel = Henrik Bull | isbn = 8200062708 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073008099#32 | side = 29}}</ref> Det viktigste bymiljø i jugendstil er [[Ålesund]], som ble gjenreist etter en bybrann i 1904, mens stilen var særlig aktuell. Et eksempel på jugendstilen i Ålesund er det tidligere Svaneapoteket, som antas å ha blitt tatt i bruk i 1908. Apoteker Øvre var byggherre og valgte arkitekt [[Hagbarth Martin Schytte-Berg]] (1860–1944) til å tegne og oppføre det nye apoteket. Schytte-Berg var en av de ledende i arbeidet med å gjenreise Ålesund etter brannen. Blant hans øvrige arbeider i jugendstil er [[Fagerborg kirke]] i Kristiania (1900–03).<ref>{{Kilde bok| forfatter = Tvinnereim, Helga Stave (1939-) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Arkitektur i Ålesund 1904-1907: oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Aalsunds museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062401020#55 | side =53-110 }}</ref> Svaneapoteket ligger på en sentral plass i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen [[granitt]]. [[Ikonografi]]en i bygningen er inspirert av [[romansk arkitektur]] og [[stavkirke]]ne. Bygningen har tårn, gavler og karnapper. Det er brukt slyngornamentikk fra [[Urnes stavkirke|Urnesportelen]] og et uglemotiv. Dette finner vi også i interiøret. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av [[Jugendstilsenteret]]. Haugesund er kjent for sine mange bygninger i jugendstil, flere enn noen annen by i Norge. Spesielt trehus med hjørnetårn var populære i Haugesund, noe som har gitt byen tilnavnet «byen med tårnene».<ref>{{Kilde www|url=http://www.karmsundfolkemuseum.no/banr/tf_bst_jugend_1.htm|tittel=Jugendstil|besøksdato=2018-04-24|verk=www.karmsundfolkemuseum.no|arkiv-dato=2015-06-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150607012454/http://www.karmsundfolkemuseum.no/banr/tf_bst_jugend_1.htm|url-status=død}}</ref> Spesielt arkitekt [[Einar Halleland]], som holdt til i Haugesund rundt århundreskiftet, var viktig i denne sammenheng. Han designet mange av de nye jugendbygningene i byen, for eksempel vår frelsers kirke. Også [[Trondheim]] har mange jugendbygninger, men ikke like konsentrert som i Ålesund. Gode eksempler her er [[E.C. Dahls Stiftelse]] bygget i 1908 og leiegårdskomplekset Det Engelske Kvarter i [[Arkitekt Christies gate (Trondheim)|Arkitekt Christies gate]] fra 1904, begge med [[Johan Osness]] som arkitekt. Hovedpostkontoret fra 1911 med [[Karl Norum]] som arkitekt er også et godt eksempel.<ref>[http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/0008/Jugend.html Jugendstil i Trondheim] {{Wayback|url=http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/0008/Jugend.html |date=20110721180838 }}</ref> [[Hønefoss]] hevdes av den lokale [[Fortidsminneforeningen]] å være «Østlandets ubestridte jugendby», fordi en lang rekke frittstående bygg i såkalt «byggmester-jugend» ble reist der i de to første tiårene på 1900-tallet.<ref name="Christensen (2013-03-14)">Anne Gro Christensen (2013-03-14) [https://www.ringblad.no/nyheter/inviterer-til-jugendvandring/s/1-97-6550518 Inviterer til jugendvandring]. Ringerikes Blad, 14.03.2013. Besøkt 2025-02-22</ref> Bygaten [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]], i sentrum av byen, er i så måte et utmerket eksempel på den lokale jugendtradisjonen, men den bymessige jugendbebyggelsen omfatter mange flere bygninger og også en lang rekke frittstående eneboliger. Andre norske byer har også gode eksempler på jugendarkitektur. «Jugendpalasset» som huser [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] regnes som et av Norges sentrale jugendbygg. Det er fredet og ble tegnet av arkitekt [[Einar Oscar Schou]]. «Tårnhusperioden» på [[Gjøvik]] falt delvis sammen med jugendstilens blomstringstid, og fortsatt ser man enkelte eksempler på jugendstil i byens sentrum. Beste bevart er kanskje [[Vingården]] på Fahlstrøms plass, der også den opprinnelige skiltingen til beboere i de ulike etasjene (i bakgården) og mange andre detaljer fra jugendarkitekturen er ivaretatt. Også på [[Notodden]] preges sentrum av mange bygårder i jugendstil. Aktørene bak Hydro skal allerede høsten 1904 ha initiert rutenettsplanen som ble lagt til grunn for [[Notodden|Notoddens]] merkantile sentrum (oppsluttende verdi) som ble bebygd i jugendstilens epoke. Denne overordnede planen viser Storgata med kvartalsstruktur ved siden av kvartaler avsatt til arbeiderboligene som skulle bli [[Grønnbyen]]. I 1912 ble [[Notodden]] egen bygningskommune og fikk da anledning til å utarbeide reguleringsplaner, og i 1913 fikk stedet status som kjøpstad. Også utenfor arkitekturen ble det uført arbeider i art nouveau av meget høy kvalitet i Norge. Norske gullsmeder, for eksempel, med [[Torolf Prytz]] og Gustav Gaudernack som de fremste laget storslåtte vindusemaljearbeider i art nouveau som regnes som uovertrufne. Et eksempel er Prytz' [[Sneklokkevasen|sneklokkevase]] fra 1900. <gallery> Charles Rennie Mackintosh 001.jpg|Maleri, Charles Rennie Mackintosh Immeuble art nouveau (Riga) (7567163020).jpg|Alberta iela 4, [[Riga]], arkitekt [[Mikhail Eisenstein]]. XDSC 7288-29-av-Rapp-paris-7.jpg|29 avenue Rapp, Paris, Jean-François Larrivé Ancien atelier et habitation de Clas Grüner Sterner Door 1.jpg|Rue du Lac 6 Rue de la Vallée 5, Bryssel, Belgia, Ernest Delune Art Nouveau door handle.jpg|Gutzkowstr. 7, Berlin Tassel House stairway.JPG|Trapp, Tassel House, Brussels The Peacock Room.jpg|49 Prince's Gate London, James McNeill Whistler og Thomas Jeckyll Chambre à coucher art nouveau (Musée de lEcole de Nancy) (8029141171).jpg|Soveroms-møblement, Louis Majorelle Louis Majorelle - Wall Cabinet - Walters 6587.jpg|Veggskap, Louis Majorelle Oak chair made by Charles Rohlfs, 1898-99, Princeton University Art Museum.JPG|Stol, Charles Rohlfs Chair LACMA M.2009.115 (5 of 5).jpg|Stol, Arthur Mackmurdo Vase Rosenthal, Art-nouveau, vers 1900, h. 18 cm..JPG|Rosenthal vase </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon