Redigerer Joseph Patrick Hurley (avsnitt)

===Biskop av Saint Augustine===
====Under andre verdenskrig====
Den 16. august 1940 utnevnte [[pave Pius XII]] ham til biskop av Saint Augustine, som den gang var det eneste katolske bispedømme i delstaten Florida. Kardinalstatssekretær [[Luigi Maglione]] ordinerte ham til biskop i Roma den 6. oktober samme år; medkonsekratorer var [[den apostoliske nuntius]] i [[Belgia]], [[Clemente Micara]], og [[den apostoliske delegat]] i [[Republikken Kinas historie|Kina]], erkebiskop [[Celso Costantini]]. Bispevielsen fant sted den 26. november 1940. 

[[Time (magasin)|Tidsskriftet ''Time'']] mente da at utnevnelsen ble foretatt for å la Hurley forbli i kontakt med den syke [[Myron Charles Taylor]], den amerikanske presidents personlige sendemann til Pavestolen.<ref name="diplomats">{{cite magazine|date=2. september 1940|magazine=[[Time (magasin)|Time Magazine]]|title=Diplomats on the Move|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,764557,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20101014053841/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,764557,00.html|url-status=yes|archive-date=14. oktober 2010|accessdate=2024-07-27|archivedate=2010-10-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101014053841/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,764557,00.html}}</ref>

Før [[det japanske angrepet på Pearl Harbor]] i [[Andre verdenskrig]] ble Hurley ansett som den mest frittalende intervensjonisten blant de amerikanske katolske biskoper.<ref name="obituary" /> Han skaffet seg fiender blant isolasjonistiske katolske prester og lekfolk ved å stemple nazipartiet «offentlig fiende nr. 1» av USA og den katolske kirke.<ref name="obituary" /> Han erklærte,

::''«Fienden til alt vi elsker, både som amerikanere og som katolikker, er nazistene. Kommunismen er fortsatt vår fiende, men ... som den mest presserende, om ikke også i ideologi, har kommunismen nå overlatt sin forrang til nasjonalsosialismen.»''<ref name="prelates">{{cite magazine|date=12. mai 1941|magazine=[[Time (magazine)|Time Magazine]]|title=Prelates for Britain|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,795289,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20101123100135/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,795289,00.html|url-status=yes|archive-date=23. november 2010|accessdate=2024-07-27|archivedate=2010-11-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101123100135/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,795289,00.html}}</ref>

Under andre verdenskrig sluttet Hurley seg til det amerikanske utenriksdepartement og begynte å handle under ledelse av myndighetspersoner.<ref name="gallagher" /> Hans innsats var i stor grad sammensatt av svart propaganda, bruk av falske kildehenvisninger.<ref name="gallagher" /> I en radiotale i juli 1941 uttrykte han sin tro på at president [[Franklin D. Roosevelt]] alene skulle bestemme over USAs inntreden i krigen, og sa: ''«Det er opp til ham å ivareta nasjonens interesser i store krisetider. ..Spørsmålet [om å gå inn i krigen] bør overlates til øverstkommanderende, som alene ... er i stand til å lose oss trygt gjennom.»''<ref name="speaks">{{cite magazine|date=14. juli 1941|magazine=[[Time (magazine)|Time Magazine]]|title=Bishop Speaks|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,849408,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20100624051608/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,849408,00.html|url-status=yes|archive-date=24. juni 2010|accessdate=2024-07-27|archivedate=2010-06-24|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100624051608/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,849408,00.html}}</ref> Disse bemerkningene fikk skarp kritikk fra erkebiskop [[Francis Beckman]], som i august 1941 fordømte ''«det diktatur som er blitt pseudo-offisielt kanonisert av en geistlig bror.»''<ref name="brother">{{cite magazine|date=4. august 1941|magazine=[[Time (magazine)|Time Magazine]]|title=Brother Against Brother|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,884401,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20100624051921/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,884401,00.html|url-status=yes|archive-date=24. juni 2010|accessdate=2024-07-27|archivedate=2010-06-24|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100624051921/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,884401,00.html}}</ref>  

I en lederartikkel i sin bispedømmeavis i 1943, oppfordet Hurley katolikker å tale mot utryddelsen av jødene, og skrev at ''«selve grunnlaget for den romersk-katolske tro»'' tvang katolikker til å utfordre «utryddelsesorgiene».<ref name="gallagher" /> Hurley beskrev den allierte bombingen av Roma i 1943 som en «tragisk feilbeslutning», og spådde at ''«mye av vår nasjonale enhet, mye av respekten vi nyter i utlandet nå ligger, likesom San Lorenzo, i ruiner.»''<ref name="affliction">{{cite magazine|date=2. august 1943|magazine=[[Time (magazine)|Time Magazine]]|title=Unusual Affliction|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,777928,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20071114070625/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,777928,00.html|url-status=yes|archive-date=14. november 2007|accessdate=2024-07-27|archivedate=2008-12-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081214155329/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,777928,00.html}}</ref>] Han motsatte seg også tanken om at USA skulle alliere seg med Tyskland for å motsette seg Sovjetunionen.<ref name="obituary" />

Pave Pius XII tildelt ham den personlige tittel ''erkebiskop'' den 18. august 1949.

====I Vatikanets tjeneste i Jugoslavia====
I 1945, i tillegg til rollen som biskop i Florida, ble Hurley utnevnt av Pius XII til midlertidig regent Pavestolens diplomatiske misjon i [[Jugoslavia]].<ref name="diocese"/> Han ble dermed den første amerikaner som ble hevet til rang tilsvarende en [[nuntius]].<ref name="diocese">{{cite news|work=Roman Catholic Diocese of St. Augustine|title=The Former Bishops of the Diocese of Saint Augustine|url=http://www.dosafl.com/index.php?page=about/former_bishops|accessdate=2024-07-27|archivedate=2008-01-05|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080105130400/http://www.dosafl.com/index.php?page=about%2Fformer_bishops|url-status=yes}}</ref>  Forholdet mellom Vatikanet og Jugoslavia hadde blitt dårligere etter krigens slutt; den nye kommunistregjeringen var blitt anklaget for å myrde prester og hadde anklaget den katolske kirke for «obstruksjonistisk» aktivitet.<ref name="obituary" /> I løpet av sine fem år i Jugoslavia forhandlet Hurley med marskalk [[Josip Tito]] og arbeidet tett med amerikanske tjenestemenn.<ref name="gallagher" /> I 1946 representerte han Pius XII ved skueprosessen Tito iscenesatte mot erkebiskop [[Aloysius Stepinac]] for ''«forbrytelser mot folket.»''<ref name="aid">{{cite magazine|date=14. oktober 1946|magazine=[[Time (magazine)|Time Magazine]]|title=Aid for the Archbishop|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,934042,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20110219224900/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,934042,00.html|url-status=yes|archive-date=19. februar 2011|accessdate=2024-07-27|archivedate=2011-02-19|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110219224900/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,934042,00.html}}</ref>  Imidlertid ble hans forhold til Pius XII anstrengt etter at Hurley uttrykte sin motstand mot både Vatikanets politikk overfor Tito og til den ettergivende fjerning av erkebiskop Stepinac fra hans kirkelige embede i Kroatia.<ref name="gallagher" />

====Tilbake i USA====
Biskop Hurleys oppdrag i Jugoslavia kom til sin avslutning i 1949 og han vendte nå tilbake til sitt bispedømme i USA. Han ble samtidig gitt den personlige tittel ''.erkebiskop''.

Mellom 1962 og 1965 deltok Hurley på alle fire sesjonene av [[Det andre Vatikankonsil]] i Roma. I Florida, ifølge en pensjonert prest, skulle Hurley fly rundt i delstaten og finne eiendommer der de flere nye mellomstatlige motorveiene ble planlagt. Hurley ville kjøpe opp eiendommer nær motorveiene for å etablere fremtidige prestemenigheter.

Hurley var en sterk motstander av de amerikanske borgerrettighetsaksjonene på 1960-tallet, og unngikk til og med [[Martin Luther King jr.]] på flyplassen da deres veier uventet krysset hverandre. King skrrev til Hurley og bad om hans støtte til bevegelsen – men til ingen nytte.<ref>{{Cite journal|last=Slate|first=Claudia S.|date=2006|title=Florida Room: Battle for St. Augustine 1964: Public Record and Personal Recollection|url=https://www.jstor.org/stable/30150031|journal=The Florida Historical Quarterly|volume=84|issue=4|pages=541–568|jstor=30150031 |issn=0015-4113}}</ref>

Hurley ble syk mens han deltok på biskopssynode i Roma, og returnerte til Florida for behandling.<ref name="obituary" />

Etter å ha blitt nominert til det den 1. juli 1966, tjente han i ''St. Augustine Restoration and Preservation Commission''.<ref>{{Cite news|title=Letter from Bradley Brewer to Archbishop Joseph Hurley|last=Brewer|first=Bradley|date=20. juni 1967|work=Governor's House Library, University of Florida Historic St. Augustine}}</ref> 

''The Great Cross'', et kors i rustfritt stål som ruver 208 fot over [[Matanzasbukten|Matanzastresket]], ble reist etter biskopens anvisning for å feire 400-årsjubileet for grunnleggelsen av ''[[Mission Nombre de Dios]]''.<ref>{{cite web|title=The Great Cross|url=http://missionandshrine.org/?page_id=78|website=missionandshrine.org|publisher=Mission Nombre de Dios|accessdate=6. august 2015|archive-date=10. september 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150910225055/http://missionandshrine.org/?page_id=78|url-status=dead}}</ref><ref name="Diocese of St. Augustine">{{cite web|title=Mission Nombre de Dios|url=http://www.dosafl.com/mission-nombre-de-dios/|website=Diocese of St. Augustine|accessdate=2. august 2015}}</ref>

Joseph Hurley døde ved ''Mercy Medical Center'' i Orlando i Florida den 30. oktober 1967, i en alder av 73 år.<ref name="obituary" />