Redigerer Jorden (avsnitt)

=== Flercellet liv ===
Oksygennivået i atmosfæren fortsatte gradvis å stige. Med den økende oksygenkonsentrasjonen kunne det også danne seg et [[ozon]]lag som skjermet jorden for en del av solens [[UV-stråling]]. Begge deler (oksygen og lav UV-stråling) var forutsetninger for at det kunne oppstå mer avanserte [[liv]]sformer. Flercellet [[dyr]]eliv oppstod kanskje for så mye som 2 milliarder år siden, utfra funn av flercellet [[kull]] av ukjent opphav. De fleste forskere heller i dag til [[koloniteorien (biologi)|koloniteorien]], som postulerer at enkeltceller kom sammen for å forsvare hverandre mot andre celler eller av en annen grunn, og at enkelte av cellene i kolonien gradvis begynte å spesialisere seg til enkelte oppgaver.<ref name="Ivar B Ramberg 2006" /> For om lag 1 milliard år siden oppstod de første kjente, virkelige flercellede dyr — ''[[parmiadyr]]ene'' — som er inntil 6&nbsp;cm lange markliknende dyr kjent fra funn i [[Russland]].

Mot slutten av proterozoikum, for mer enn 600 millioner år siden, ble en [[istid]] avløst av varmt klima og oversvømming med store, grunne havområder. Nå oppstod den såkalte [[ediacara-faunaen]] med blant annet de første [[bilaterale dyr|bilaterale]] (symmetriske) dyr, hvorav ''[[Dickinsonia]]'' er blant de eldste kjente med funn fra [[Kvitsjøen]]. Mange steder oppstod nå plutselig primitive [[skalldyr]] ved overgangen til den [[kambriske eksplosjon]]en — hvor [[planter]], [[sopp]] og kompliserte dyr oppstod nesten samtidig. For rundt 500 millioner år siden var ozon- og oksygennivåene i atmosfæren så høye at liv kunne utvikle seg også på [[landjord]]en. Det markerer overgangen til landorganismenes tidsalder — [[fanerozoikum]].