Redigerer Jom kippur-krigen (avsnitt)

== Egypt og Syria angriper ==
[[Fil:1973 sinai war maps.jpg|thumb|Kampene i Sinai 6-15 oktober]]
[[Fil:Bridge Crossing.jpg|thumb|left|Egyptiske tropper krysser [[Suezkanalen]]]]
[[Fil:Soldier Ismailiya.jpg|thumb|left|En israelsk soldat inne i selve Egypt]]
Kl. 14.05, lørdag den [[6. oktober]] [[1973]] innledet Egypt angrepet, som hadde kodenavnet Operasjon Badr. 4000 kanoner, rakettkastere og bombekastere ble avfyrt langs den egyptiske fronten, mens ytterligere 1500 kanoner spilte opp langs den syriske fronten. Med støtte fra en konstant sperreild fra det egyptiske artilleriet, krysset de første 8000 soldatene kanalen ved hjelp av 1000 gummibåter. Til sammenligning hadde Israel bare rundt 450 soldater på vakt langs hele [[Suezkanalen]], som foruten de 290 stridsvognene i hele Sinai selvsagt var håpløst utilstrekkelig til å demme opp angrepet. Enheter fra Egypts 2. armé erobret de første fortene i Bar-Lev-linjen etter bare en time. Kort tid etter falt enda flere fort. Kl. 17.30 hadde 32 000 egyptiske soldater tatt seg over kanalen. Innen kl. 19.30 var avdelinger fra to egyptiske arméer etablert seg på østbredden. Da hadde omtrent 80 000 soldater fordelt på tolv bølger trengt et stykke inn i Sinai og gravd seg ned langs kanalen.

[[Fil:1973 Yom Kippur War - Golan heights theater.jpg|thumb|Kampene på Golanhøydene 6.-12. oktober]]
Samtidig gikk Syria til angrep ved [[Golan]], hvor situasjonen raskt ble desperat for Israel. 1460 syriske stridsvogner rykket frem mot de 177 israelske på Golan-fronten; 11 israelske kanoner viste seg også forsvinnende lite sammenlignet med de 115 syriske. Syria brøt gjennom den sørlige delen og klarte nesten å krysse hele Golan og komme inn i [[Galilea]]. Etter hvert som reservesoldatene nådde fram til fronten, ble situasjonen stabilisert.

Under seksdagerskrigen hadde israelerne med letthet knust de arabiske hærene. Men denne gangen ble de arabiske soldatene undervurdert. Israelerne måtte kjempe hardt for å vinne terreng. Som følge av de egyptiske soldatenes bærbare panservernraketter, måtte israelerne legge om taktikken og bruke mindre [[stridsvogn]]er og mer [[artilleri]]. Egypts nettverk av [[luftvernmissil]]er virket effektivt og førte til at det israelske flyvåpenet innledningsvis led store tap. Men også her tilpasset israelerne seg situasjonen og begynte å fly utenom denne linjen når egyptiske mål skulle angripes. Egypterne fikk enda større problemer da deres styrker fortsatte fremrykkingen til et område som lå utenfor rakettbatterienes rekkevidde. Styrkene ble da lette mål for det israelske flyvåpenet.
[[Fil:1973 sinai war maps.jpg|thumb|Kampene i Sinai 15.-23. oktober]]
Den militære stillingen endret seg langsomt. Israelerne hadde fått mobilisert hele hæren, og var ikke lenger så underlegen i antall soldater. Under harde slag klarte israelske styrker å ta seg fram til Suezkanalen og krysse den. Egypterne, som hadde størstedelen av hæren på østsiden, fikk dermed problemer. Dette førte til at store deler av den egyptiske hæren ble omringet. For de israelske soldatene lå veien til [[Kairo]] åpen.

[[Sovjetunionen]], som var Syrias sterkeste allierte, truet med å intervenere dersom Israel ikke trakk seg ut av områdene de hadde okkupert. Dette skapte en vanskelig situasjon for Israel, men bedring kom da [[USA]] varslet Sovjetunionen om at et angrep på Israel ville bli sett på som et [[casus belli]]. Sovjetunionen, som ikke var villige til å utkjempe en storkrig i Midtøsten mot USA, måtte dermed forsone seg med det arabiske nederlaget.