Redigerer John Theodor Lund (avsnitt)

== Fredssaken og Den interparlamentariske union ==
Lund regnes som en av norsk fredspolitikks foregangsmenn.<ref name="FW1913">''Die Friedens-Warte, Zeitschrift für zwischenstaatliche Organisation''. (Berlin, Wien, Leipzig). 1913 s. 28 [http://www.archive.org/stream/diefriedenswarte15zruoft/diefriedenswarte15zruoft_djvu.txt e-tekst]</ref><ref name="NOBEL" /><ref name="SNL" /><ref name="FW1912">''Die Friedens-Warte, Zeitschrift für zwischenstaatliche Organisation'' (Berlin, Wien, Leipzig) 1912 s. 393 [http://www.fredsakademiet.dk/tid/1900/1912/friedenswarte1912.pdf e-tekst]</ref> Han tok initiativ til Norges selvstendige deltagelse ved de fremvoksende internasjonale fredskongresser og var fra 1890 Norges utsending ved de interparlamentariske fredskonferanser 1890–1900 og deltok som æresmedlem av Det faste råd for [[Den interparlamentariske union]] 1900–1912.<ref name="FW1913" />

I 1899 var han arrangør og president for den interparlamentariske freds- og voldgiftskonferansen i Kristiania, samme år som unionens arbeide munnet ut i opprettelsen av [[Den faste voldgiftsdomstolen]] for bilaterale voldgiftsavtaler ([[Haag-konvensjonen]]).
<ref>[http://aw-demo.ptfs-europe.com/AWData/Library1/Inter-Parliamentary%20Union/Summary%20records/sr009.pdf referater fra 1899-sesjonen av IPU]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=3&h=25&u=128&popup=1&p=b&a=1 stortinget1905.no] {{Wayback|url=http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=3&h=25&u=128&popup=1&p=b&a=1 |date=20120302003008 }}</ref>

Konferansen var den første som møtte i en nasjonalforsamling.<ref>Alfred Fried. ''Handbuch der Friedensbewegung''. Oesterrichischen Friedensgesellschaft, 1905. s. 328</ref> Lund var første delegat som leverte beretning til eget parlament etter forhandlingene.<ref name="HFAF">Alfred Fried. ''Handbuch der Friedensbewegung''. Oesterrichischen Friedensgesellschaft, 1905 s. 403–4</ref> Det regnes også som Lunds fortjeneste at Norge ble det første land som støttet [[Det internasjonale fredsbyrå]] i Bern av 1891 og sine delegasjoner til konferansene økonomisk.<ref name="FW1912" /><ref name="HFAF" /><ref name="NOBELSUTT">nobelprize.org [http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1905/suttner-lecture.html Bertha von Suttners nobelforedrag]</ref>

Lund var ivrig pådriver for avklaring av Norges stilling i unionen med Sverige, ikke minst i møtene med parlamentarikere fra [[Europa]] og [[Nord-Amerika]]. Han publiserte foredrag og artikler i europeiske aviser; slik som «Über die staatsrechtliche Stellung Norwegens in der Union Schweden» i tidsskriftet ''Italie'' 1891 og åpnet den interparlamentariske konferansen i Brüssel i 1895 med et foredrag om unionskonfliktene mellom Sverige og Norge.<ref name="HFAF" /><ref>«Die Rede des Deligierten von Norwegen Herr John Lund - Über die Streitfragen zwischen Norwegen und Schweden». Dagbladets trykkeri, 1895.</ref>

[[Fil:First meeting Norwegian Nobel Committee 1905.jpg|mini| Første møte i Den norske Nobelkomite i 1897. John Lund er nummer to fra venstre, etter [[Bjørnstjerne Bjørnson]] {{Byline| Ernest Rude}}]]
I samme ærend forfattet han ''Norges historie'', en innføring i Norges historie, utgitt på fransk, tysk og engelsk, til tross for sterk motstand fra den svenske regjering, for at politikere i Europa skulle få bedre forståelse av Norges forhold til Sverige, historie og statsrettslige stilling før unionsoppløsningen. Boken ble en tid trykket av Cooks reisebyrå som supplement til reisehåndboken til Skandinavia.<ref>''Separat-ufdruck Cooks Reisehandbuch für Norwegen, Schweden und Dänemark: Die Geschichte Norwegens von John Lund. Verlag von Cooks Welt-Reisebureau''. Bergen, 1898</ref>

Posisjonen Norge fikk i fredsarbeidet i 1890-årene var utslagsgivende for at [[Alfred Nobel]] testamenterte fredsprismidlene til [[Det norske Storting]].<ref name="NOBELSUTT" /><ref>John Lund «The Nobel Prizes» I ''The Open Court''; Vol. 1906: Iss. 3, Article 4. [http://opensiuc.lib.siu.edu/ocj/vol1906/iss3/4 e-tekst]</ref> Ved opprettelsen av [[Det norske Stortings Nobelkomite]] 1897 sto Lund fast på prinsippet om at kun nordmenn skulle sitte i komitéen.<ref>Ingvild Johnsen. ''Conceptualizing the state within : Norway, the Nobel Committee and the Nobel Peace Prize''. Masteroppgave UMB, 2012. [http://brage.bibsys.no/umb/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_37933 e-tekst]{{Død lenke}}</ref> Han var selv medlem, viseformann i [[Den norske Nobelkomite]] og fullmektig i [[Nobelstiftelsen]] til sin død og ble ved 5 anledninger nominert fra flere land til fredsprisen.<ref>nobelprize.org [http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/nomination/nomination.php?action=advsearch&key1=candcity&log1=IS&string1=Bergen&log10=AND&key2=candcountry&log2=IS&string2=NO The Nomination Database for the Nobel Peace Prize, 1901-1956]</ref>

Fredsprisen gikk de første årene til representanter for det internasjonale fredsarbeidet [[Røde kors]], [[Det internasjonale fredsbyrå]], Den interparlamentariske union og som første kvinne baronesse [[Bertha von Suttner]], for hennes livslange fredsarbeid og romanen og tidsskriftet med samme tittel: ''[[Ned med våpnene]]''. I nobelforedraget nevner hun John Lund og fremhever Norge som det første landet som støttet fredsarbeidet og delegasjoner til unionen økonomisk med statlige midler.<ref name="NOBELSUTT" />