Redigerer Johannes Vermeer (avsnitt)

== Vermeer som maler ==
[[Fil:Johannes Vermeer (1632-1675) - The Girl With The Pearl Earring (1665).jpg|thumb|[[«Pike med perleøredobb»]]. Et av Vermeers mest berømte malerier.<br />Olje på lerret, 46,5 x 40 cm<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogu/girl_with_a_pearl_earring.html Girl with a pearl earring] hos Essential Vermeer</ref><br />[[Mauritshuis]]]]
[[Fil:Vermeer-Portrait_of_a_Young_Woman.jpg|thumb|left|«Portrett av en ung kvinne»<br />Olje på lerret, 44,5 x 40 cm<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogu/study_of_a_young_woman.html Study of a young woman] hos Essential Vermeer</ref><br />[[Metropolitan Museum of Art]]]]
Det er usikkert hvor Vermeer fikk opplæring som maler, eller hos hvem, men det antas at han studerte i hjembyen. Ettersom Vermeer eide malerier eller tegninger av [[Carel Fabritius]], er det antatt at Fabritius var hans lærer. Den lokale autoriteten, [[Leonaert Bramer]], var en venn, men malerstilen deres er svært forskjellig.<ref>[http://www.nga.gov/feature/vermeer/bio.shtm Vermeer-biografi] {{Wayback|url=http://www.nga.gov/feature/vermeer/bio.shtm |date=20110510092629 }} fra National Gallery of Art</ref> Forfatteren Liedtke har anført at Vermeer kunne ha vært [[autodidakt]] og fått informasjon fra en av farens kontakter.<ref>Walter A. Liedtke, side 866</ref> Noen forskere tror at Vermeer ble opplært under den katolske maleren [[Abraham Bloemaert]]. Vermeer arbeidet i tilnærmet samme stil som noen av [[Utrecht-skolen|Utrecht-caravaggistene]]. I Delft var Vermeer samtidig med [[Pieter de Hooch]] og [[Nicolaes Maes]], som produserte sjangermalerier i en lignende stil.

29. desember 1653 ble Vermeer medlem av [[Sint-Lucasgildet]],<ref name="rdk">[http://www.rkd.nl/rkddb/dispatcher.aspx?action=search&database=ChoiceArtists&search=priref=80476 Johannes Vermeer]{{død lenke|dato=October 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i RDKs database</ref> et laug for malere. Laugets opptegnelser viser at Vermeer ikke betalte den vanlige avgiften for å bli tatt opp som medlem. Ikke bare var Vermeers finansielle omstendigheter vanskelige, det var også et år med pest, krig og økonomisk krise. I 1654 led Delft under eksplosjonen kjent som «[[Eksplosjonen i Delft|tordenskrallet i Delft]]», som ødela en stor del av byen.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/maps/delft/delft_in_vermeer%27s_time.html Delft in Johannes Vermeer's Time] fra Essential Vermeer</ref> I 1662 ble Vermeer valgt som leder av Sint-Lucasgildet og han ble gjenvalgt i 1663, 1670 og 1671.<ref name="rdk" /> I ulike offentlige dokumenter skrev han seg alltid som «maler», men det er kjent at han også livnærte seg som kunsthandler,<ref name="NS" /> og han kan også ha hatt inntekt av å bistå faren i hans vertshus.<ref name="NS" />  

Lite av Vermeers kunst ser ut til å ha blitt laget for et «åpent marked» i moderne forstand; de fleste maleriene var bestillingsverk fra personer som kjente ham.<ref name="NS" /> En av de som kjøpte bilder av ham var bakeren Hendrick van Buyten<ref name="NS" />, en annen var [[Pieter van Ruijven]].<ref name="dissius">essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/clients_patrons/dissius_auction.html The Dissius Auction]</ref>

=== Dissius-auksjonen ===
I mai 1696 fant det sted en auksjon i Amsterdam, hvor det blant annet ble solgt 21 malerier av «avdøde J. van der Meer med flere av hans beste verk....»<ref name="dissius" /> Maleriene innbrakte tilsammen {{formatnum:1503}} [[gulden]], litt over 70 gulden for hvert maleri. Det antas at maleriene opprinnelig hadde vært del av Vermeers beskytter Pieter van Ruijvens store kunstsamling, som i tillegg til verker av Vermeer også inneholdt tre av [[Emanuel de Witte]], fire av [[Simon de Vlieger]] og et av [[Jan Porcellis]].

Auksjonen er av stor betydning for Vermeer-forskningen, ettersom oversikten beskriver maleriene såpass detaljert at det i mange tilfeller er mulig å identifisere hvilke malerier som er utført av Vermeer og hvilke som ikke er det.<ref name="dissius" /> Enkelte av beskrivelsene er svært vage, og en del av maleriene som er omtalt, har senere forsvunnet.

Det er ikke kjent at Vermeer satte titler på noen av maleriene sine, og mange av titlene som fremdeles brukes har bakgrunn i denne auksjonen.

=== Metoder og motiv ===
[[Fil:Jan Vermeer van Delft 023.jpg|thumb|[[«Soldaten og den smilende piken»]]<br />Olje på lerret, 50,5 × 46 cm<br />[[Frick Collection]]]]
Vermeer arbeidet minutiøst og langsomt og med eksepsjonell presisjon, slik at han produserte kun rundt tre malerier i året. Han benyttet lyse farver, noen ganger inneholdt de dyre [[fargestoff|pigment]]er, og ofte kombinert på lerretet slik at farvekontrastene fremstår sterkt og skjærende. Ofte brukte han marineblå og sitrongul side om side. Han er også kjent for en effektfull bruk av lys.

Noen av Vermeers verker er kjennetegnet ved en tilsynelatende perspektivforskyving, for eksempel «Soldaten og den smilende piken», slik at det ved første øyekast kunne se ut som om perspektivet var fordreiet eller direkte feil. Perspektivet er imidlertid riktig; effekten er et resultat av at rommet er lite. Resultatet blir en effektfull fornemmelse av å stå helt tett inntil personene i motivet slik at man selv er en del av selskapet.

Midt på 1660-tallet fikk Vermeer plutselig et fremragende grep på lys og perspektiv. Det har blitt spekulert i om han benyttet seg av et [[camera obscura]] for å oppnå den bemerkelsesverdige, nesten fotografiske, minutiøse presisjon og detaljrikdom.<ref>essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/research.html#Camera Vermeer Research: Camera Obscura]</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/history/british/empire_seapower/vermeer_camera_01.shtml Philip Steadman: Vermeer and the Camera Obscura]</ref><ref>[http://www.essentialvermeer.com/camera_obscura/co_one.html Vermeer and the Camera Obscura] fra Essensial Vermeer</ref> Detaljer i flere av maleriene nærmer seg [[Impresjonisme|impresjonistiske]] aspekter og har glorieligende lyseffekter som begge kan være et produkt av et bilde prosjektert gjennom et camera obscura. En av de tidlige utviklere av camera obscura, Anton van Leeuwenhoek, var fra Delft og var en venn av Vermeer. En gjennomgang av Vermeers konkursbo, som ble gjort opp av Leeuwenhoek, viser imidlertid at Vermeer ikke eide noe Camera Obscura-apparat på dét tidspunktet, og det finnes heller ingen annen entydig dokumentasjon på hypotesen.

Vermeer gjør ofte bruk av en «bilde-i-bilde»-teknikk, hvor kart, malerier og andre visuelle objekter vises i bildene hans.<ref>essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/research.html#pictures Vermeer Research: Pictures-Within-a-Picture]</ref><ref>essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/research.html#marps Vermeer Research: Maps & Globes]</ref> Et slikt «bilde-i-bildet» er et maleri av den nyfødte [[Moses]] i sivkurven, som finnes både i {{Ikkerød|«Kvinne med tjenestepike og brev»}} og i {{Ikkerød|«Astronomen»}}. Malt som bakgrunn til et bilde av en brevskrivende kvinne kan dette være et hint om at bortsetting av barn ofte henger sammen med forbudt kjærlighet.<ref name="NS" /> Vermeers hyppige bruk av kart på veggene i maleriene kan både tolkes som en klassemarkør og et signal om velstand og dannelse – kart var dyre på 1600-tallet, og som en politisk stillingstagen ved å henvise til foretrukne perioder i landets historie.<ref name="NS" />

I maleriet {{Ikkerød|«Et glass vin»}} og flere andre av maleriene vises et åpent yttervindu hvor et glassmaleri inneholder en symbolsk fremstilling av kardinaldyden [[måtehold]], som en advarsel eller kommentar til den kurtisen som utspiller seg mellom personene på bildet.<ref name="NS" /> Det er flere slike symbolske objekter i bildene, som fungerer som tolkningsnøkler (''clavis interpretandi'') til bildene: cupidofiguren i maleriene [[«Stående kvinne ved virginal»]] og {{Ikkerød|«Pike som forstyrres mens hun spiller»}} stiller spørsmål ved kvinnenes ærbarhet, mens kvinnen i {{Ikkerød|«Sittende kvinne ved virginal»}} er omgitt av et maleri med en bordellscene og en cello som antyder at noen (en mann?) nylig har vært hos henne.<ref name="NS" />

De fleste objektene i bildene var i Vermeers samtid ladet med betydning: vin er et afrodisiakum eller et symbol på [[latskap]], frukt henspiller på syndefallet, perler på forfengelighet og brev betød en hemmelig kjærlighetsforbindelse. Norbert Schneider skriver<ref name="NS" /> at tidens genremalerier ikke bare var naive gjengivelser av en ytre virkelighet, men også la opp til en drøfting av moral og verdier slik at det ga ny betydning til det som avbildes<ref>«The majority of genre paintings were not simply naive depictions of reality, but always conveyed norms and values in a way that altered what was happening.»</ref>.