Redigerer Johannes Reuchlin (avsnitt)

== «Kampen om bøkene» og protest mot brenning av jødiske skrifter ==
[[Fil:Johannes Reuchlin Schlosskirche.JPG|miniatyr|Statue av Reuchlin ved slottskirken i [[Pforzheim]].]]

I 1510 ble Reuchlin innblandet i en langvarig strid med den [[jødisk]]e [[konvertitt]]en [[Johannes Pfefferkorn]] grunnet sistnevntes fanatiske [[antisemittisme|jødehat]]. Reuchlin hadde gitt seg i kast med å studere hebraisk, ansporet av sin humanistiske overbevisning om at alle filosofier og religioner, ikke bare kristendommen, rommer moral og åndelige sannheter. Pfefferkorn, som nylig var [[konvertitt|omvendt]] fra [[jødedommen]] og inntrådt i [[dominikanerordenen]], angrep Reuchlins bruk av jødiske tradisjoner til belysning av kristen teologi. Tyske universiteter støttet for det meste Pfefferkorns synspunkt, mens humanistene støttet Reuchlin.<ref>Jean L. Woy: ''Western civilization 1300–1815'' (s. 413), forlaget Houghton Mifflin, {{ISBN|0-618-10213-2}}</ref>

Pfefferkorn hadde foreslått at alle jødiske skrifter skulle brennes, og lyktes i å få [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike|keiser Maximilian I]] og [[Dominikanerordenen|dominikanermunkene]] i [[Köln]] på sin side. Da Reuchlin protesterte mot forslaget, ble han utsatt for voldsomme angrep fra dominikanerne. Først trakk han seg unna konflikt, men gikk siden inn i en sterk [[polemikk]], «kampen om bøkene», dvs. to brevsamlinger.

For etter hvert som frontene hardnet, utga Reuchlin ''Epistolae clarorum virorum'' (= Opplyste menns brev), sin korrespondanse med andre som delte hans syn, noe som utløste den [[satire|satiriske]] brevsamlingen ''[[Epistolae obscurorum virorum]]'' (= Formørkede menns brev), utgitt i 1515/16 og ført i pennen av [[anonym]]e skribenter under foregivelse av å være brev fra ulike trangsynte [[skolastiker]]e som støttet dominikanerne. Selv om debatten dreide seg om den eventuelle verdien av hebraisk-studier i kristen-teologisk sammenheng, markerte den tydelig skillet mellom humanistenes og skolastikernes livssyn. Derfor mistolket mange den begynnende [[reformasjonen]] som en forbigående fortsettelse av denne uenigheten mellom humanister og skolastiske teologer om hensikten med hebraisk-studier i kristen-teologisk sammenheng.<ref>Jean L. Woy: ''Western civilization 1300–1815'' (s. 413)</ref>

I samtiden så Luther og hans tilhengere anklagene mot Reuchlin som opptakten til reformasjonen. 1800-tallets historikere skildret Reuchlin som en forsvarer av de undertrykte jødene. Dette har dempet seg, basert på Reichlins egen uttrykte skepsis til jøder.<ref>[https://www.oxfordbibliographies.com/view/document/obo-9780195399301/obo-9780195399301-0043.xml «Reuchlin», ''Oxford bibliographies]</ref>

Dominikanernes [[inkvisisjonen|forhørsleder]] Jacob Hoogstraaten (1460–1527) fikk ryggdekning fra universitetene, det franske kongehus, den senere [[Karl V av Det tysk-romerske rike|keiser Karl 5.]] og den senere [[Hadrian VI|pave Hadrian 6.]] I starten gjaldt kritikken Reuchlins bruk av jødisk stoff, og bare sekundært et forsvar for skolastisk teologi mot humanistiske angrep.<ref>[https://academic.oup.com/book/9561/chapter-abstract/156576199?redirectedFrom=fulltext&login=false David H. Price: ''Trial at Rome and the Christian Debates]</ref> Hoogstraaten åpnet sak mot Reuchlin for [[kjetteri]] i 1513, på bakgrunn av skriftet ''Augenspiegel'' fra 1511. Reuchlin på sin side appellerte til [[Leo X|pave Leo 10.]] som utnevnte et [[tribunal]] til å bedømme saken. I 1514 ble den henlagt, og Hoogstraaten idømt 111 gull[[dukat]]er i [[saksomkostninger]]. I 1516 ble han avsatt av dominikanerne, men fortsatte sin skribentvirksomhet.<ref>[https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/hoogstraaten-jacobdeg «Jacob Hoogstraaten»]</ref> Mens saken utviklet seg, tok Europas humanister lojalt parti for Reuchlin mot dominikanerne, og i 1516 frikjente en pavelig kommisjon Reuchlin for kjetteranklagen.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Johannes-Reuchlin «Reuchlin», ''Britannica]</ref>

Men i 1520 ble pave Leo oppmerksom på den begynnende reformasjonen, og endret syn på Reuchlin som fikk satt alle sine arbeider på ''[[Index librorum prohibitorum]]'' som forbudt lesning. Gjennom hele striden, der [[fransiskaner]]e stod mot dominikanere, Østerrike mot Frankrike, og humanistene mot lærde reaksjonære, var [[ironi]]sk nok Reuchlin forblitt from [[katolikk]] <ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/reuchlin-johannes-x00b0 «Johannes Reuchlin», Jewish virtual library]</ref> Tvert om tok han avstand fra Luther og reformasjonen, der hans søster Elisabeths barnebarn, [[Philipp Melanchthon]], kom til å spille en fremtredende rolle.