Redigerer Johann Gutenberg (avsnitt)

===Virke===
[[Fil:Gutenberg Bible.jpg|thumb|300px|«[[Gutenbergbibelen]]», Gutenbergs prektige 42-linjers [[bibel]]utgave i [[folio]]format, kom ut i to bind i [[Mainz]] ca [[1455]] og var blant [[inkunabel|de aller første trykte bøkene]] i Europa. Teksten var satt med løse [[bokstavtype]]r utformet i [[gotisk skrift]]. Trykkingen pågikk trolig i to år fordi typer måtte brukes om igjen. Av et [[Opplag (trykk)|opplag]] på høyst 200 eksemplarer er 48 bevart.]]
Et første dokument som nevner Gutenberg ved navn, stammer fra 1420. Notatet forteller om arvestridigheter mellom Gutenberg-søsknene og en halvsøster etter Friele Gensfleisch' død. Utgangen på striden vites ikke, men kilden påviser at Gutenberg på det tidspunkt var myndig (eldre enn 14 år), ettersom han ikke er representert av en formynder. Hvor han oppholdt seg i 1420, og hva han gjorde på det tidspunkt, er ikke kjent. Gjennom andre kilder ved man at han ikke befant seg i Mainz i 1429.

Fra 1434 til 1444 oppholdt Gutenberg seg i [[Strasbourg]], hvor han hadde familie på sin mors side. Det er gjennom rettsaktene fra den såkalte Dritzehn-prosess mulig å utlede noe om Gutenbergs forretnings- og håndverksmessige virke. I 1437 tok han Andreas Dritzehn i lære for å lære ham polering av edelsteiner. Samtidig etablerte han et finansieringsselskap med flere partnere for å forhåndsbetale en ny teknisk metode. Han hadde en avtale med fogd Hans Riffe von Lichtenau om produksjon av pilegrimssouvenirer. Sammen med Andreas Dritzehn skulle han fremstille pilegrimsspeil av en bly-tinn-legering til [[Aachen]]-pilegrimsferden i 1439.

På grunn av en [[pest]]epidemi fant pilegrimsferden imidlertid først sted i 1440. Andreas Dritzehn døde i 1439 før produksjonen var ferdig, og hans brødre forsøkte å saksøke firmaet for å få en del av den investerte kapital tilbake. Av rettsdokumentene fremgår det at et nytt prosjekt var under forberedelse med fremstilling av ''aventur og kunst''. Med datidens språkbruk betyr ''kunst'' «håndverksmessig kunnskap». Johann Gutenberg, Hans Riffe, Andreas Dritzehn og Andreas Heilmann hadde laget en supplerende kontrakt om dette. I protokollen for vitneutsagn finnes blant annet utsagn om innkjøp av bly og bygging av en presse. Dette kan være de første skritt til Gutenbergs senere produktutvikling. Fra 1441 til 1444 opptrer Gutenberg flere ganger på Strasbourgs skattelister. Deretter er hans oppholdssted ukjent.

Gjennom kilder vet man at Gutenberg oppholdt seg i Mainz fra 1448. Han inngikk en kredittavtale på 150 gylden med sin fetter Arnold Gelthus. Formodentlig investerte Gutenberg de lånte pengene i et trykkeverksted i [[Humbrechthof]], som lå i Mainz' gamle bydel. Han søkte kontakt med flere utlånere, for eksempel mainzerkjøpmannen [[Johannes Fust]]. Han gav Gutenberg en rentefri kreditt på 800 gylden i 1449 og fikk til gjengjeld pant i de anskaffede apparatene.

Omkring 1450 var Gutenbergs eksperimenter kommet så langt at han begynte med sats og trykk av enkeltbladtrykk og bøker. De tidligste trykk som kan henføres til Gutenberg, kan oppdeles i to grupper. Til den første gruppe teller småtrykk som ordbøker, små grammatikkbøker, [[avlatsbrev]] og kalendere. Til den annen gruppe hører latinske bibler.

Han utviklet en metode for å støpe løse typer, og sette tekst med disse. Gutenberg støpte typene i en blylegering han selv utviklet (rent bly er for mykt), trykte med oljebasert trykkfarge, og fant opp en egen presse til denne prosessen. Blylegeringen består av [[bly]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[antimon]], og kalles for grafisk bly. Den første masseproduserte boken som ble trykket i Gutenbergs trykkeri, var [[Bibelen]] på [[latin]] (ca. 1455) &ndash; kjent under navn som ''Biblia Latina'', «[[Gutenberg-bibelen]]» og «42-linjersbibelen».

Borgeren [[Johan Meijdenbach]], gullsmeden [[Johann Fust]] (død 1466) og gravøren [[Peter Schöffer]] var noen viktige medarbeidere. Man kjenner til et titall bøker som Gutenberg lot lage sammen dem, blant annet en ABC-bok, en ordbok, og et par [[bibel|bibler]].

Selv tapte Johann rettighetene til en misfornøyd kreditor, men grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble normen helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.