Redigerer Johan Sebastian Welhaven (avsnitt)

== Lyrikeren ==
Mellom 1838 og 1860 gav Welhaven ut fem diktsamlinger og én fortelling. Med en rekke nasjonale ballader sluttet han seg til nasjonsbyggerne utover på 1800-tallet. Henrik Wergeland karakteriserte deler av hans forfatterskap som «Juveelarbeide».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wergeland, Henrik | utgivelsesår = 1962 | tittel = Henrik Wergelands skrifter, bind 8 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011905047 | side = 362}}</ref> Litteraturhistorikeren [[Gerhard Gran]] skriver på denne måten:

:''Welhavens ''Digte'' udkom vinteren 1838 (datert 1839). For samtiden maa denne digtsamling have været en overraskelse; her var kun faa spor af «fædrelandsforræderen» og «modermorderen»; krigeren har afført sig sin rustning; og frem træder en stille elegisk drømmer. I sit angrep paa Wergeland havde han af digteren forlangt «den egte poetiske resignation, der bringer smerten til at dulme og opløse sig i vemod», og med disse ord er grunntonen i digtene givet.''<ref>Sitert etter Gerhard Gran i «Joh. S. Welhaven», ''Nordmænd i det 19de. Aarhundrede'', 1914. s.&nbsp;402.</ref>

Welhavens lyrikk er preget av hans estetiske syn. Han gikk inn for en stram oppbygning med klare krav til metrikk og rim. Den strenge, poetiske form er tenkt å virke frigjørende på ''diktets ånd'', og det settes likhetstegn mellom diktets ånd og den frigjorte tanke. Diktning er altså en særegen form for tenkning. Mye av Welhavens poetikk finnes nedfelt i «Digtets Aand» (1844), som begynner slik:

{{Sitat|Hvad ei med Ord kan nævnes <br />i det rigeste Sprog, <br />det uudsigelige <br />skal Digtet røbe dog.''<br /><br />
''Af Sprogets strenge Bygning,<br />af Tankeformers Baand <br />stiger en frigjort Tanke,<br />og den er Digtets Aand.
|J.S. Welhaven: «Digtets Aand»<ref>åpningen av «Digtets Aand», ''Nyere Digte'', 1844</ref>}}

I ''Norges litteraturhistorie'' sammenfattes Welhavens kunstsyn på denne måten: «Den evne som dikteren har til å komme i kontakt med det dypeste og sanneste i sitt sinn, har en spesiell betydning i et kultursamfunn som har mistet sin uskyld og umiddelbarhet. Det er kunstnerens spesielle oppgave å knytte forbindelsen med det tapte og trenge gjennom den skorpe av konvensjoner som en moderne sivilisasjon legger om sinnet. Kunsten skal skape en symbolikk som kan bidra til å gi større følsomhet og rikere indre liv».<ref>Ingard Hauge i ''Norges litteraturhistorie'' b.&nbsp;2 1974, s.&nbsp;294</ref>

[[Fil:Kittelsen - Nøkken (Nasjonalmuseet)2.jpg|thumb|Welhaven skildret [[Nøkken]] i ''Digte'' 1838/39, [[Theodor Kittelsen|Kittelsen]] malte den i 1904.]]

=== Dalens sagn og melodi ===
Welhaven gjorde tidlig bruk av elementer fra folkekunsten. I sin første diktsamling skriver han om mulighetene i «Dalens Sagn» og «Dalens Melodi».

{{Sitat|I Fjeldet bor vor Kunst og Poesi;<br />den drømmer der endnu i Landets Bringe,<br />der har den vist os Glimtet af sin Vinge<br />i Dalens Sagn, i Dalens Melodi.|J.S. Welhaven: «En Tribut til Kunstforeningen» (1836), ''Digte'', 1838/39.}}

Flere av Welhavens dikt bygger på norske sagn, gjerne hentet fra [[Andreas Faye]]s samling fra 1833, mens andre er inspirert av folkelige viser.

Welhaven var dessuten en tidlig representant for det moderne natursynet. Her skiller han seg vesentlig fra Faye som i forordet til sin sagnsamling beskriver naturen som skremmende og vill. Flere av diktene til Welhaven uttrykker naturromantiske stemninger og lengsel tilbake til barndommen.

I Welhavens første diktsamling finner man blant annet «Nøkken», «Søfuglen» («En Vildand svømmer stille»), og «Sisyphos». Den siste bygger på den greske [[Sisyfos]]myten, men har et samtidig budskap. Samlinga inneholder også det store diktet «[[Republikanerne (dikt)|Republikanerne]]», skrevet under inntrykk av Russlands angrep på Polen.

[[Fil:Josephine welhaven.jpg|thumb|left|Joséphine Welhaven (født ''Bidoulac'') (1812&ndash;66), fødte sin mann fem barn, blant dem arkitekten [[Hjalmar Welhaven]]. Bildet er fra hennes siste leveår, og «gir vel neppe inntrykk av hennes kraft og livlige gemytt». Hun beskrives også som «kunnskapsrik, klok og interessant».<ref>Sitater fra Anne Lise Seip. ''Demringstid'', s.&nbsp;384</ref>]]

[[Fil:Welhaven Soireebilleder.jpg|thumb|left|Welhavens illustrasjon til diktet «Soiree-billeder» der blant annet Camilla Wergeland skildres.]]