Redigerer Johan Kaaven (avsnitt)

== Trollhvalen ==
I boka ''Mannen som stoppet hurtigruta. Historier og sagn om noaiden Johan Kaaven'', som ble utgitt av [[Richard Bergh]] og [[Erik Henning Edvardsen]] i 1990, har forfatterne skapt kronologi i fortellingene ved å plassere historiene om svart magi og Johan Kaaven som hevngjerrig trollmann først i fremstillingen. Historien om møtet med en [[trollhval]] er selve vendepunktet i Kaaven hans liv. Etter dette blir fortellingene om den gode hjelper og helbrederen forutsatt å være de dominerende.

Sammen med sin samiske nabo Amund Andersen ror Johan Kaaven fiske. Med [[høvelspon som magisk remedium]] reiser en annen trollkyndig en trollhval mot ham for å hevne en ugjerning som Kaaven har gjort seg skyldig i. Hvalen kommer fossende innover fjorden og de forstår straks hva dette er. Amund ror på mot land og Johan Kaaven står bak og fekter mot hvalen med den ene åra. I det alt håp synes ute påkaller Johan maktene, og lover at han heretter kun skal bruke sin medfødte evner til å gjøre godt og hjelpe folk som trenger det. I det samme forsvinner trollhvalen.

Kaaven var blitt en kristen mann, men folk var selvfølgelig redd for ham som kunne så mye og som var istand til å se så mye av slikt som lå skjult for folk flest. Virkemidlene kunne være harde, f.eks. når Johan Kaaven jaget liggesyke koner opp av senga. Disse historiene har [[Terje Nordby]] skrevet et kriminaldrama over. ''Isblomst'' ble spilt av Hålogaland teater i 1994 med [[Thea Stabel]] som regissør og iscenesetter. Forestillingen ble tatt med på turné, først til Finnmark og så til Sør-Norge og Oslo. Stykket ble også filmet av NRK drama og vist på fjernsynet i jula 1997.

Etter sagnet om trollhvalen er ''Mannen som stoppet hurtigruta'' ordnet tematisk etter ulike emner. Materialet er samlet av Richard Bergh, og det er han som står for presentasjonen av de traderte fortellingene, mens Erik Henning Edvardsen setter de enkelte fortellingene og emnene inn i en komparativ folkloristisk kontekst og analyserer dem. Til sist gjennomgår han samtidskildene til opplysning om Johan Kaaven og hans liv og virksomhet – en fransk geolog [[Marcel-Alexandre Bertrand]], et par prester [[Anders Halvorsen]] og [[Jens Otterbech]], en samisk lærer og nabo [[Ole Andreas Thomassen]], en etnograf [[Amund Helland]], en forfatter [[Matti Aikio]] og noen samiske oppdagelsesreisende, [[Johan Turi]] og [[Samuli Paulaharju]] er alle representert. Også samtidskildene er plassert i kronologisk rekkefølge for å få frem den historiske dimensjon i omgivelsenes syn på Kaavens gjerninger.