Redigerer Johan Castberg (avsnitt)

== Politiker ==
Castberg var stortingsrepresentant fra 1901 til 1909, fra 1913 til 1921 og fra 1924 til 1926 for [[Arbeiderdemokratene]] (som startet som en radikal fløy i [[Venstre]]). Castberg var statsråd i [[Gunnar Knudsens første regjering]] som leder av [[justisdepartementet]] fra 1908 til 1910, og i [[Gunnar Knudsens andre regjering]] som leder av [[Handelsdepartementet (Norge)|Handelsdepartementet]] 1913 og [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]] (som Castberg fikk opprettet) fra 1913 til 1914. Ved [[unionsoppløsningen]] fra Sverige i 1905 agiterte han for opprettelse av den norske stat som [[republikk]]. 

[[Fil:Norwegian delegation to the 1919 International Labour Conference (Washington Conference).jpg|miniatyr|left|Den norske regjeringsdelegasjonen til Washington-konferansen i 1919; foran f.v. [[Jens Teigen]], Johan Castberg, [[J.M. Lund]], [[George Wegner Paus]]; bak f.v. [[Jacob Vidnes]]; [[Wilhelm Morgenstierne]]; [[Betzy Kjelsberg]]; Christian Erlander]]
Castberg ledet den norske regjeringsdelegasjonen til Washington-konferansen som etablerte [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO) i 1919.

Trond Åm beskriver Castberg som den fremste sosialradikale tidlig på 1900-tallet. Castbergs viktigste politiske forbilde var [[Ferdinand Lassalle]], grunnlegger av [[Det tyske sosialdemokratiske partiet|det tyske sosialdemokratiske parti]]. [[Hjemfallsretten]] og prinsippet om at fellesskapet skulle eie naturressursene var inspirert av amerikanske [[Henry George]]. Ifølge Åm sto Castberg ikke for egentlig [[sosialisme]] – han var aldri motstander av privat[[kapitalisme]]. Ifølge [[Rune Slagstad]] bygget Castberg en ideologisk bro mellom [[liberaldemokrati]]sk folkelighet og norsk [[sosialdemokrati]]. Castberg var motstander av [[toll]] og ville i stedet ha [[progressiv]] skatt på inntekt og formue. Castberg ønsket også tvungen [[voldgift]] som løsning når partene i arbeidslivet ikke blir enige om lønn og arbeidsvilkår, i Stortinget stemte han mot tvungen voldgift fordi arbeiderforeningen fikk mot.<ref>Trond Åm: Sosialradikalisme på norsk. ''Klassekampen'', 3. september 2015.</ref>