Redigerer Jevndøgn (avsnitt)

== Geosentrisk syn på årstidene ==
I halvåret med sommersolverv i midten står solen opp og går ned mot nord, som betyr lengre dager med kortere netter for den nordlige halvkule og kortere dager med lengre netter for den sydlige halvkule. I halvåret med vintersolverv i midten står solen opp og går ned mot syd og varigheten av dag og natt blir motsatt for begge halvkulene.

Dessuten, ved jevndøgn står solen opp overalt på jorden (unntatt polene) kl.&nbsp;06.00 og går ned kl.&nbsp;18.00 (lokal tid). Disse tidene er av mange grunner ikke eksakte, en er at solens diameter er så mye større enn jordens at mer enn halvparten av jorden kan bli belyst av solen på en gang (på grunn av ikkeparallelle stråler som danner tangentpunkter forbi linjen på jorden med like lang dag og natt); andre grunner er som følger:
* De fleste steder på jorden bruker en [[tidssone]] som er forskjellig fra lokal tid, og avviker opptil én time eller til og med to timer, hvis [[sommertid]] tas med. I det tilfellet kan solen stå opp kl.&nbsp;08.00 og gå ned kl.&nbsp;20.00, men det ville fortsatt være 12 timer dagslys.
* Selv de menneskene som er heldige nok til at deres egen tidssone er lik den lokale tiden vil ikke se soloppgang og solnedgang kl.&nbsp;06.00 og kl.&nbsp;18.00. Dette er på grunn av jordens variable hastighet i sin bane, og beskrives som [[tidsjevning]]en. Den har forskjellige verdier for vårjevndøgn og høstjevndøgn (henholdsvis +8 og −8 minutter).
* Soloppgang og solnedgang defineres vanligvis for solskivens øvre rand snarere enn sentret. Den øvre randen er allerede oppe i minst ett minutt før sentret kommer til syne, og på samme måte går den øvre randen ned ett minutt senere enn solsentret. På grunn av [[atmosfærisk refraksjon]] synes solen, når den er nær horisonten, litt mer enn sin egen diameter høyere over horisonten enn den egentlig er. Dette fører til soloppgang enda to minutter tidligere og solnedgang like mye senere. Disse to virkningene blir til sammen nesten 7 minutter, og gjør vårjevndøgn-dagen 12&nbsp;timer og 7&nbsp;minutter og natten 11&nbsp;timer og 53&nbsp;minutter. I tillegg til det omfatter natten også tussmørket. Når demring og skumring legges til dagen i stedet, ville dagen bli nesten 13 timer.
* Tallene over er bare sanne for tropene. For midlere breddegrader øker denne uoverensstemmelsen (for eksempel 12&nbsp;minutter i London) og nærmere polene blir den meget stor. Opptil 100&nbsp;km fra begge polene er solen oppe i 24&nbsp;timer ved jevndøgn.
* Horisontens høyde på både soloppgangssiden og solnedgangssiden endrer dagens lengde. Å gå opp i fjellet vil øke dagens lengde, mens å være i en dal med åser i øst og i vest kan forkorte dagen betraktelig. Dette er hvorfor bosetninger i øst–vest-daler er mer fordelaktig (etter dagslyset) enn nord–syd-daler.