Redigerer Jerusalem (avsnitt)

=== Senere historie ===
[[Fil:JLM-Triangle 03.JPG|mini|Ben-Yehuda gågate]]
I [[638]] ble Jerusalem erobret av de fremadstormende muslimske araberne. De kristne pilegrimene fikk imidlertid fortsatt fritt leide til de hellige stedene i Jerusalem. Men i [[1055]] tok de mer fundamentalistiske [[seljuk-tyrkerne]] makten i [[Bagdad]], og de skapte problemer for pilegrimene. Da den bysantinske hær ble knust ved [[Slaget ved Manzikert|Manzikert]] i [[1071]] og hele det indre av [[Anatolia]] ble erobret av [[seljuk-tyrkerne]], henvendte den bysantinske keiser seg til de vesteuropeiske fyrstene med oppfordring om å komme til unnsetning. I håp om å vekke deres entusiasme viste han til vanskene tyrkerne skapte for pilegrimene til Jerusalem. Paven i Roma benyttet seg av anledningen til selv å anspore til strid mot tyrkerne i [[1095]]. Dette førte til [[det 1. korstog]], som endte med at Jerusalem ble erobret av korsfarerne i [[1099]]. Byen ble gjort til hovedstad i korsfarerriket «[[Kongeriket Jerusalem]]». Byen ble gjenerobret av muslimene under den store [[Saladin]] i [[1187]]. Siden har en rekke korstog forsøkt å gjenerobre Jerusalem, uten å lykkes. Kongedømmet Jerusalem levde imidlertid videre med sentrum i festningsbyen [[Acre, Israel|Acre]] ved middelhavskysten frem til [[1291]].

Fra 1187 var Jerusalem under muslimsk styre til etter [[1. verdenskrig]], da Jerusalem ble en del av det britiske mandatområde for Palestina. Jerusalem var en del av det ottomanske riket fra 1516 til etter den 1. verdenskrig i 1918 da det ottomanske riket brøt sammen. I [[1948]] ble staten [[Israel]] opprettet på den vestre halvdelen av [[Palestina|Palestinamandatet]], mens Vestbredden ble okkupert av [[Jordan]]. Etter [[FN]]s delingsplan skulle Jerusalem være internasjonal by under FNs overhøyhet, men etter en kort krig mellom det nyopprettede Israel og de muslimske nabostatene, ble Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. 

Siden [[6-dagerskrigen]] i [[1967]] har Israel administrert hele byen, og erklærte byen som Israels «evige og udelelige hovedstad». FN anerkjenner ikke Israels krav, og FNs sikkerhetsråds resolusjon 478 avviser kravet. Resolusjonen ba også medlemslandene som hadde ambassader i Jerusalem om å trekke disse ambassadene ut av byen. Som resultat flyttet alle de 13 landene som frem til da hadde ambassader i Jerusalem sine ambassader til Tel Aviv, Israels internasjonalt anerkjente hovedstad. Den 14. mai 2018 flyttet [[USA]] offisielt sin ambassade til Jerusalem, og omgjorde ambassadens tidligere plassering i Tel Aviv til konsulat.{{tr}} Med unntak av [[USA]], [[Costa Rica]], [[El Salvador]] og [[Papua Ny-Guinea]] ligger i dag alle lands ambassader fortsatt i Tel Aviv.

Også [[palestinerne]] ønsker Jerusalem som sin hovedstad i en eventuelt fremtidig stat.