Redigerer Jegere og samlere (avsnitt)

=== Kastetrær og spyd ===
Å kaste pinner, steiner eller nøtter etter noe man vil ha eller for å skremme, er utbredt også blant [[primater]]. Derfra og til å merke seg hvilke trebiter som virket best og ta vare på dem til senere bruk, har gitt opphav til flere varianter. De vanligvis krummede kalles kastetrær, mens de rette utgjør [[spyd]], [[harpun]]er og lanser.
[[Fil:Aboriginal craft.jpg|thumb|220px|Kastetrær (bumeranger) fra Australia.]]

==== Kastetre ====
Disse er kjent fra oldfunn i [[Karpatene]] fra så langt tilbake som for 20 000 år siden. Gamle [[egypt]]iske veggmalerier viser at slike trær ble brukt til fuglejakt. Kjeppen ble valgt eller formet slik at der var god tyngde i en ende. Kastet satte i gang en rotasjon slik at begge ender ble virksomme. Direkte treff av den tunge enden ga drepende eller beinknusende virkning, mens den lette kunne knekke bein eller lamme muskler.

De mest avanserte kastetrærne finnes i Australia, hvor [[aboriginene]] har utviklet flere typer [[bumerang]]er, med den selvreturnerende som den mest avanserte. Jaktbumeranger er ikke selvreturnerende, men er optimalisert for å kastes med stor presisjon til opptil 100 meter.
 
==== Spyd ====
Et funn av [[villhest]]skjeletter i en [[brunkull]]gruve i [[Schöningen]] i [[Niedersachsen]] viste seg å gi oppsiktsvekkende funn. I skjelettene fantes 7 [[spyd]], som var mellom 1,80 og 2,50 meter lange. Spydene var utstyrt med spisser av et hardere treslag og i vekt og kasteegenskaper sammenlignbare med moderne konkurransespyd i kvinneklassen. Funnene er datert til ca. 400 000 år tilbake, og tillegges menneskestammen [[homo erectus]] som på den tid var enerådende i Europa, mens [[homo sapiens]] fortsatt var i ferd med å utvikles i sentrale deler av Afrika.

Spydjakt har gitt godt utbytte, trolig i kombinasjon med en felles anstrengelse for å få dyr til å gå i graver eller bli skremt i retning av jegerne ([[klappjakt]]). Spor etter slik virksomhet er i stor grad grodd igjen eller forsvunnet av andre årsaker, men finnes fortsatt i rikt monn på Hardangervidda, hvor enkelte fangstgarder kunne lede en reinflokk utfor stup.

Ett funnsted av en jaktleir fra tidlig [[Paleolitikum|paleolittisk tid]] i [[Bilzingsleben]], avdekket knokkelrester av bokstavelig tusenvis av dyr hvor rundt 60 prosent var av [[storvilt]] som [[hjort]]edyr, [[villhest]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[neshorn]] og små [[elefant]]er.

Avlivingen har kostet en del i form av skader hos jegerne. For å få en rask avliving, måtte en person utstyrt med [[lanse]] gi dødsstøt mot hjerteregionen. Nærkontakten kunne lett føre til at den som holdt lansen ble sparket. Dyrehover gir svært karakteristiske bruddskader, som en i dag finner hos moderne [[rodeo]]ryttere, foruten på menneskelige beinrester fra tidligere tider.

==== Kastekraftforsterkning ====
Kastetre for spyd er en oppfinnelse som kanskje kan spores ca. 18 000 år<!-- Solutréen --> tilbake, men med sikkerhet til [[Madeleinekulturen|fjerde magdalenske periode]], ca. 11 000 år tilbake. Forsterkeren er en klo- eller skålformet ende av et trestykke som er ca. 1/3 av spydets lengde. Kasteren holder mest i håndtaket og bruker armforlengelsen til å gi ekstra snert til kastet, som både tilføres mere energi, og forbedres mht. rekkevidde. Metoden er registrert brukt på så forskjellige steder som [[Sentral-Europa]], [[Mikronesia]], [[Ny-Guinea]], [[Australia]] og hos [[Inuitter|inuitene]] i [[Nord-Amerika]], [[Alaska]] og [[Grønland]]. I [[Mellom-Amerika]] var metoden primært brukt til krig.

==== Steinslynge ====
Slyngen har vært i bruk i mange land, og er fortsatt kjent i [[Palestina]], der [[Bibelen]]s beretning om [[David av Israel|David]] og [[Goliat]] viser til en gammel tradisjon også blant bofaste. Den er effektiv mot småvilt og fugler, og et vellykket treff kan også skremme vekk farlige rovdyr .

==== Lanse og harpun/lyster ====
[[Fil:Harpons.jpg|thumb|220px|Ulike former for harpuner fra steinalderen, i dette tilfelle [[Madeleinekulturen]], (1: Mas d'Azil, 2: Bruniquel, 3, 4, 5: La Madeleine, 6, 7: Lortet).]]
Lanse i form av spissede stokker som ikke ble kastet, var i bruk allerede med [[neandertal]]ermennesket. Etterhvert ble også disse utstyrt med steinspisser, mens de tidligere var utstyrt med spisser av hardtre, eller svidd for å gjøre treverket hardere.

Lansen har vært i bruk som villsvinjaktvåpen fram til 1800-tallet. Bjørnespyd er også kjent. Redskapet er en lanse der det er et tverrstykke inn forbi spissen. Hensikten er at jegeren støtter det mot jorden og sikter spissen mot brysthulen på dyret som angriper. Angrepet vil da bråstoppe mot tverrstykket og dyret vil enten dø, eller bli skadet nok til at det er trygt å avlive det.

Med mothaker har lansen tjent som [[harpun]] eller [[lystring|lyster]]. Utstyrt med snøre for å trekke inn fangsten, var dette en [[inuit]]-teknikk som kunne gi fangst av både fisk og sjødyr.

==== Pil og bue ====
Med buen ble jaktrekkevidden definitivt bedre. Byttet ble dermed også mindre uroet og dermed lettere å nedlegge. Inuitene utviklet i tillegg dekningskjermen som gjorde dem enda mindre synlige.

Funn av utallige pilspisser av stein, vitner om at bueskyting var utbredt i steinalderen over hele den da kjente verden, med Australia som notorisk unntak. Det er usikkert hvor oppfinnelsen ble gjort, og hvor langt tilbake i tid den kan føres da arkeologisk materiale sjelden kan finnes, ettersom råmaterialene er råtnet vekk.

Buene var vanligvis av trevirke, med unntak for [[mongolene]]s hornbuer. Pilene var også av tre.

Enkelte steder satte en pilspisser og harpuner inn med [[gift]], for dermed å kunne nedlegge større dyr enn hva pilen alene ellers kunne klare.

==== Blåserør ====
Blåserør kombinert med hurtigvirkende plantegift var en foretrukken form for jakt i jungelområder både i [[Sør-Amerika]] og [[Borneo]]. Pilene var lette nok til å kunne nå høyt opp i trærne, hvor storparten av byttedyrene levde.

==== Nett ====
Noen steder fantes plantefibre som kunne knyttes til nett eller garn. Disse kunne brukes til fiske og fangst. Andre måter å utnytte fibrene på var flettverk, vev, snarer og snører. [[Lasso]] og [[bolas]] er eksempler på gamle redskaper i fortsatt bruk.

Fibermaterialer har stort sett blitt til støv og forsvunnet – spesielt fra steder der en kan anta at jakten har funnet sted. En vet derfor lite om når [[snare]]fangst ble tatt i bruk. Det samme gjelder for oppsett av feller og flate steiner med [[firetallslås]]. Metodene er tildels i bruk rundt om i verden i dag, men regnes for dyrplageri og er ikke lengre tillatt i Norge.