Redigerer Jan P. Syses regjering (avsnitt)

== Regjeringens avgang ==
Selv om regjeringen i forhandlingene på Lysebu klarte å bli enige om rammene for forhandlinger om en [[EØS|EØS-avtale]], ble det utover 1990 klart at særlig Høyre og Senterpartiet ikke var enige om hvordan disse rammene skulle forvaltes videre. Høsten 1990 ble uenigheten satt på spissen ved at Senterpartiet nektet å godta at en EØS-avtale kunne åpne for endringer i [[Konsesjonsloven|industrikonsesjonsloven]] og loven om finansinstitusjoner. Høyre ønsket ikke å gå med på et slikt ultimatum.

25. oktober 1990 holdt handelsminister Kaci Kullmann Five en redegjørelse om forhandlingene med EF, der hun manet til "''fleksibilitet og nye initiativ fra begge sider''" for å sikre fremdriften i forhandlingene, og at det ikke var et alternativ å sette på "''blokkeringsfrie bremser''" for EFTA-siden.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stortingsforhandlinger 1990|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=464|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Til tross for krisemøter i regjeringen var avstanden mellom partiene så stor at regjeringen sprakk.

Fire dager senere, da Stortinget skulle debattere Fives redegjørelse, tok Syse ordet og meddelte regjeringens avgang:<ref>{{Kilde bok|tittel=Stortingsforhandlinger 1990-91|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=473|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><blockquote>[...] Det er uenighet innen regjeringen om de posisjoner Norge skal innta i forhandlingene i tiden fremover.

En regjering må stå samlet i en slik sak - særlig hvor det gjelder forvaltningen av Norges interesser i internasjonale forhandlinger.</blockquote>Både Høyre og KrF ønsket i utgangspunktet en ren Høyre-regjering ledet av Syse, som kunne styre på Lysebu-erklæringen og de enighetene som partiene ellers hadde fra før. Senterpartiet hadde imidlertid en annen holdning, og direkte i Dagsrevyen 29. oktober 1990 pekte [[Anne Enger|Anne Enger Lahnstein]] på Arbeiderpartiet, fordi partiet hadde en større intern opposisjon mot EF enn det Høyre hadde.

Ettersom Ap sammen med SV og Sp hadde flertall (91 mandater) kunne derfor Gro Harlem Brundtland danne ny regjering. Syse-regjeringen gikk av 3. november 1990, etter 383 dagers regjeringsperiode.

Regjeringen Syse er den siste regjeringen der Høyre og Senterpartiet har regjert sammen, og beslutningen om å peke på Arbeiderpartiet markerte et skille mellom perioden fra 1963 til 1990 (der H og Sp regjerte under statsministrene [[John Lyng|Lyng]], [[Per Borten|Borten]], [[Kåre Willoch|Willoch]] og Syse), og perioden fra 1990 til i dag (der Sp har deltatt i [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering]], [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering]] og [[Jonas Gahr Støres regjering]]).