Redigerer Jan Karski (avsnitt)

===Warszawa-ghettoen og Belzec===
{{sitat|Ødeleggelsen av hele den jødiske befolkning, som savner historisk sidestykke, er ikke betinget av Tysklands militære behov. Hitler og hans underordnede sikter mot den totale utslettelse av jødene før krigen slutter og uten hensyn til utfallet. De allierte regjeringene kan ikke se bort fra virkeligheten. Jødene i Polen er hjelpeløse. De har ikke noe eget land. De har ingen uavhengig stemme i de allierte rådsforhandlinger. De kan ikke stole på den polske motstandsbevegelsen eller befolkningen som sådan.|Jan Karski, budskap til de allierte i 1942.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 254. Teksten er fra 1979.</ref>|align=right}}
Sommeren 1942 ble han kontaktet av jødiske ledere fra [[Warszawa-ghettoen]] og de fortalte at nazistene hadde satt i gang massedrap på jødene. Karski var på vei til eksilregjeringen som da var i London, og de jødiske lederne bønnfalt ham om å melde fra til de allierte lederne om hva som foregikk. Karski, forkledd som jøde, ble blant annet smuglet inn i ghettoen i Warszawa for å se på forholdene. I ghettoen var over {{formatnum:400000}} mennesker stuet sammen og Warszawa var også før krigen den største jødiske byen i Europa.<ref name="Gragg" /> Senere beskrev han forholdene i ghettoen som «fryktelige ting». Leon Feiner, som eskorterte Karski i ghettoen, mumlet hele tiden «husk dette, husk dette».<ref name="NYTobituary" /> 

Mens jødiske polakker var innestengt i ghettoene kunne etnisk polske til en viss grad bevege seg fritt i landet.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.123</ref> Karski møtte blant andre den jødisk lederen Leon Feiner. En av de jødiske lederne (en av lederne i [[Bund (jødisk organisasjon)|Bund]], det kan ha vært Adolf Berman eller Menahem Kirschenbaum<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 252</ref>) sa til Karski: «Dere andre polakker er heldige, dere lider også, mange av dere vil dø, men i det minste vil nasjonen deres fortsette å leve. Etter krigen vil Polen gjenoppstå.» Han besøkte Warszawa-ghettoen to ganger.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.137-138</ref> Karskis informanter anslo at 1,8 millioner jøder allerede var drept og at {{formatnum:300000}} av Warszawa-ghettoens ½ million beboere var deportert til en dødsleir et sted lenger øst i landet.<ref name="NYTobituary" />
[[File:Photograph of Eleanor Rathbone, 1922. (22158844704).jpg|thumb|[[Eleanor Rathbone]] (foto fra 1922) var en av de få fremstående britiske politikere som straks tok Karskis rapport på alvor. Hun kom fra en velstående, liberal familie og arbeidet for likestilling, barnetrygd og jødiske flyktninger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=In Memory of Eleanor Rathbone, so-called ‘MP for Refugees’|publikasjon=European Judaism: A Journal for the New Europe|doi=10.2307/48561427|url=https://www.jstor.org/stable/48561427|dato=2017|fornavn=Susan|etternavn=Cohen|serie=2|bind=50|sider=6–14|issn=0014-3006|besøksdato=2021-02-09}}</ref>]]
Han ble smuglet inn i det han trodde var [[konsentrasjonsleiren Belzec]], og tok seg ut av leiren igjen. Laqueur skriver at Karski besøkte et verksted i nærheten av Belzec og ble fortalt at Belzec var en transittleir (ikke utryddelsesleir). Ved hjelp av bestikkelser fikk han uniform som ukrainsk vakt og passerseddel, og gikk inn i leiren gjennom en sideinngang uten å vekke mistanke. I leiren så han «galehuset» med hauger av lik som ble kjørt ut av leiren for å bli brent. Selve gasskammeret var omgitt av en mur og ikke tilgjengelig for ham.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 252</ref> En tannlege i undergrunnsbevegelsen sprøytet saltvann inn i Karskis kjever slik at de hovnet opp som etter en operasjon, noe som ga ham påskudd for ikke å snakke.<ref name=":1" /> Senere kilder oppgir at han hadde vært i Izbica, en transittleir mellom Lublin og Belzec. Fangene i Izbica-leiren ble sendt videre til Belzec og Sobibor for å bli drept.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/jan-karski|tittel=Jan Karski|besøksdato=2019-03-04|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name="Guardian2000">{{Kilde avis|tittel=Jan Karski|url=https://www.theguardian.com/news/2000/jul/15/guardianobituaries1|avis=The Guardian|dato=2000-07-14|besøksdato=2019-03-04|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Julia|etternavn=Pascal|side=|sitat=Disguised as a Jew, in 1942 he entered the Warsaw ghetto to witness the horrors he had heard rumoured. Then, disguised as a Latvian guard, he was smuggled into Izbica Lubelska, a concentration camp between Lublin and Belzec, where Jews were robbed before transportation to a death camp. He saw Jews being burned alive in quicklime.}}</ref><ref name="Spiegel2018">{{Kilde avis|tittel=Polnischer Geheimagent Karski: "Als würde ich mich durch eine Masse aus Tod und Verwesung kämpfen"|url=http://www.spiegel.de/einestages/holocaust-jan-karskis-bericht-aus-dem-ghetto-a-1207584.html|avis=Spiegel Online|dato=2018-05-16|besøksdato=2019-03-04|fornavn=Madeleine|etternavn=Janssen|side=|sitat=Jan Karski erfüllte einen Auftrag, als er im Spätsommer 1942 durch das Tor des Durchgangsgettos Izbica schritt, von dem aus die Nazis Tausende Juden in die Vernichtungslager Sobibor und Belzec deportierten.}}</ref> Fanger i stort antall ble trolig avlivet også i Izbica.<ref name="Poprzeczny">Poprzeczny, J. (2004). ''Odilo Globocnik, Hitler's man in the East''. McFarland, s. 131-135.</ref><ref name="Webb">Webb, C. (2017). ''Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance.'' Columbia University Press.</ref> Jødene Karski så i Izbica var trolig deportert fra [[Tsjekkoslovakia]].<ref name=":2" /> Det var trolig i Izbica han fikk kjennskap til at gasskammer ble brukt til avliving.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Incomprehension, Fear, Uncertainty and Impotence: The Dutch Government-in-exile Confronted with the Persecution of the Jews|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2012.11087313|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2012.11087313|dato=2012-09-01|fornavn=Nele|etternavn=Beyens|serie=2-3|bind=18|sider=261–282|issn=1750-4902|besøksdato=2021-02-09}}</ref>