Redigerer James Hunt (avsnitt)

== Nedtur ==

Til 1977-sesongen presenterte McLaren sin nye M26, som skulle gi nok en seier for det britiske laget. Men bilen var ingen suksess, selv om Hunt trolig kjørte bedre denne sesongen enn i den foregående som endte med verdensmesterskap. Han vant det britiske mesterskapet, nok en seier på Watkins Glen i USA, og avsluttet sesongen med seier på Mount Fuji. Dette ga likevel kun femteplass i mesterskapet sammenlagt. Niki Lauda vant for andre gang mestertittelen med samme antall seire.

1978 var en katastrofal sesong for McLaren og Hunt. Lotus’ utvikling av sine biler innen ”ground-effect” ga førerne Andretti og Peterson enorme fordeler. James oppnådde ikke resultater, og mistet etter hvert sin heltestatus i britisk presse som sørget for å tråkke ham så langt ned som mulig. I september under det italienske Grand Prix på Monza utenfor Milano skjedde en ulykke som forandret Formel 1. Rett etter start mistet svenske [[Ronnie Peterson]] kontroll over sin Lotus, som havnet i autovernet i stor fart, spratt inn på banen igjen bare for å bli truffet i siden av en bil som kom bakfra. Et enormt flammeinferno oppstod da Petersons bil tok fyr, og med over 20 frakturer eller brudd i sine ben hadde han ingen mulighet til å redde seg ut ved egen hjelp. 11 biler ble satt ut av spill i ulykken, blant dem Hunts McLaren. Han løp fra sin bil tilbake til svenskens ulykkesbil, stoppet opp i noen få sekunder og løp deretter inn i flammehavet og dro Peterson ut av Lotus’en i siste øyeblikk. Ronnie Peterson ble bragt til sykehus, men døde neste morgen som følge av skadene.

Hunt var forfulgt av denne hendelsen resten av sitt liv. Dette fordi det trolig var hans bil som kom i kontakt med Petersons slik at denne mistet kontrollen. Hunt la skylden på den ferske italienske føreren Ricardo Patrese, som angivelig skulle ha presset Hunts bil inn i Petersons Lotus. Det ble senere bevist at dette ikke var tilfelle, men Hunt fortsatte urettmessig og til manges bestyrtelse å beskylde Patrese resten av sitt liv. 

James Hunt forlot McLaren etter 1978-sesongen for å fortsette i det relativt nye Wolf-teamet. Han måtte nok en gang kjøre en ikke-konkurransedyktig bil, og Hunt avsluttet sin karriere midtveis i 1979-sesongen under Monaco Grand Prix.