Redigerer Jacob Mangers (avsnitt)

===Apostolisk vikar, biskop===
Etter biskop [[Olav Offerdahl]]s korte periode som apostolisk vikar i 1930 ble monsignore Henrik Irgens utnevnt til administrator. Utnevnelsen av Jacob Mangers til apostolisk vikar (og til [[titulærbiskop]] av [[Selja bispedømme|Selja]]) den 12. juni 1932 kom som en overraskelse. Mangers reiste til Roma for å be [[pave Pius XI]] utnevne Irgens isteden, men oppnådde ikke dette. 

Den 24. august samme år ble han bispeviet i [[katedralen i Luxembourg]] av den stedlige biskop [[Pierre Nommesch]]. De medkonsekrerende biskoper var to hjelpebiskoper fra de nærmeste bispedømmer til hans hjemland, hjelpebiskop [[Paul Justin Cawet]] for [[Namur]] i Belgia og hjelpebiskop [[Anton Mönch]] fra [[Trier]] i [[Tyskland]].<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bmangers.html http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bmangers.html], lest 4. oktober 2020</ref> Det var også andre biskoper til stede: Biskop [[Charles-Joseph Nicolas]] av maristordenen som var biskop for [[Fijiøyene]], mgr [[Martin Meulenberg]] (Island) og den 88 år gamle erkebiskop [[Johannes Olav Fallize]] (som tidligere hade vært overhyrde for den katolske kirke i Norge). Den fremtredende monsignore [[Jean Origer]], abbed Dom [[Joseph Alardo]] og abbed Dom [[Èdouard de Coëtlosquet]] var også med. 

Biskop Mangers regnet selv med å bli i sitt embete i ti år og tenkte seg å vike plassen for Irgens, som imidlertid døde 1938. 

Biskop Mangers viste seg som en god administrator og fikk vikariatets økonomi på fote igjen. Minst like viktig var hans evne til å sette mot i menigheter, geistlighet og ordenssøstre, som den gang utgjorde en stor andel (på ett tidspunkt ca. 18 %) av katolikkene i landet. De hadde vært igjennom vanskelige år. Biskopen var  omgjengelig og godt likt. Han ble kjent for de fleste katolikker i Sør-Norge og husket mange ved navn. Det ble opprettet to nye sogn i Mangers' embetstid, i Lillestrøm og på Hønefoss.

Under [[andre verdenskrig]] var Den katolske kirke i Norge i en særlig utsatt stilling ved okkupasjonen. De fleste prester og ordenssøstre var utenlandske statsborgere, og kunne utvises uten formaliteter. Mangers gjorde det klart at han tok avstand fra okkupasjonsmakten og [[Nasjonal Samling]] (NS), demonstrativt i et hyrdebrev 16. april 1940, mer diplomatisk senere. 

I midten av mai 1940 ble ikke mindre enn fem nederlandske samtidig arrestert, altså kort etter det tyske anbrep på Nederland, Belgia og Frankrike. Biskop Mangers' henvendelse til de hjelpsomme, men maktesløse norske politimyndigheter var uten resultat, og i svaret på den protest han nedla i Reichskommissariatet kom en pekepinn på den arrogante tone som skulle prege tyskernes forhold fremover. SS-offiseren dr. Staleker ville at biskopen gav skriftlig erklæring om at de nevnte prester «både privat og offentlig fremmer tyske interesser», før han ville slippe prestene fri. Biskopen avslo. Prestene ble imidlertid sluppet fri. 

Biskopen sluttet seg til protesten mot NS' lov om ungdomstjeneste februar 1942, og november 1942 henstilte han til Innenriksdepartementet å frita katolikker av jødisk familie fra diskriminerende bestemmelser. Han lot være å underskrive Den midlertidige kirkeledelses protest mot jødeforfølgelsene i håp om å oppnå dette. Da det tidlig i 1943 ble klart at dette ikke førte fram, sluttet han seg til protesten. 

I et hyrdebrev 1944 betegnet han nazistenes raselære som hedenskap.

Biskop Mangers ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1950. Han var også kommandør av den luxembourgske [[Eikekroneordenen]].

I 1953 ble det apostoliske vikariatet oppgradert til [[bispedømme]], og han ble dermed første katolske [[Oslo katolske bispedømme|biskop av Oslo]] i moderne tid.

Den 13. desember 1964 fratrådte han etter å ha nådd vanlig pensjonsalder for katolske biskoper, 75 år. Han fikk da, som det var vanlig på den tid, tittel til et titularbispedømme, og det ble ''Afufenia''. 

Han flyttet til Zitha-klosteret i byen Luxembourg og døde der den 7. januar 1972. Han ble gravlagt i sine foreldres grav i [[Bissen]].