Redigerer Jørn Utzon (avsnitt)

=== Additive prinsipper ===
Etter at tyskerne overga seg i 1945 ville Utzon hjelpe til med gjenoppbygginegn av Europa med en rekke midlertidige hus i Nederland. Disse ble hans første skritt mot de additive prinsipper som han senere tenkte ut. 

Samme år vendte han tilbake til Danmark hvor han sammen med [[Tobias Faber]] deltok i flere arkitektkonkurranser hvor konkurranseforslagene bygget på integreringen av det aktuelle landskap i formgivingen, som det eks. sees i forslaget til nytt Crystal Palace. I dette forslaget er en rekke platåer formet etter det omgivende terrengs bølgeformasjon kombinert med en stolpekonstruksjon som viderefører stemningen fra det nært liggende skoglandskapet. Denne integrering av naturen i arkitekturen ble et viktig virkemiddel og en viktig arbeidstilgang gjennom Utzons karriere. Utzon og Faber fortsatte samarbeidet på flere prosjekter.[[Fil:Bagsværd Church.11.jpg|thumb|[[Bagsværd kirke]]{{Byline|Erik Christensen}}]]Fra 1947 til 1949 var Utzon henholdsvis i [[Marokko]], [[USA]] og [[Mexico]]. I Marokko utviklet han fabrikkdesign og ble introdusert til islamsk arkitektur. Han oppdaget den fundamentale visdom hos alminnelige mennesker, hverdagsdetaljene og kvaliteten i sammenhengen mellom byggematerialer og landskapets naturlige materialer. Denne inspirasjonen førte på dansk jord til at Utzon ofte valgte å bygge hus i lokale danske byggematerialer, som for eksempel gul tegl. 

I 1949 mottok Utzon et legat for å reise til USA og Mexico. I USA besøkte han [[Ray og Charles Eames]], [[Frank Lloyd Wright]] og [[Ludwig Mies van der Rohe]]. Etter møtene med dem var Utzon i Mexico og så på [[maya]]enes plattformkomplekser [[Uxmal]] og [[Chichen Itza]] på [[Yucatán]]. Han ble fascinert av den måten mayaene bygget mot himmelen for å komme nærmere [[Gud]] og av den måten templene reiser seg majestetisk opp av jungelen. Denne opplevelsen ga inspirasjon til hans artikkel: ''Platforme og plateauer: En dansk arkitekts ideer''.

Et forslag i samarbeide med Arne Kosmo til henholdsvis Oslo Banegård (1947) og vestre Vika (1948) ledet til et samarbeide med [[PAGON]] (Progressive Arkitekters Gruppe Oslo Norge). Med denne gruppen ble ideen om billige midlertidige etterkrigshus videreutviklet gjennom et forslag i Arnebråten (1951). Disse ideene fortsatte over i lignende prosjekter i [[Skåne]], [[Fredensborg]] og Kingohusene i Helsingør. I disse husene omkranser bebyggelsen delvis et kvadratisk gårdsareal hvor utvidelser kan bygges når økonomien tillater det. 

De byggetekniske prinsipper i disse husene bygger på å la én bærende vegg bære resten av husets bestanddeler. Utzon fant inspirasjon til dette i Eames hus som han hadde besøkt året før og bygget videre på denne ideen i sitt eget hus i Hellebæk.

I slutten av førtiårene og opp gjennom femtiårene drev Utzon med flere prsojekter samtidig og dette kulminerte med  operahuset i [[Sydney]] (som begynte i 1956), hvor en ''landmark-effekt'' ble forsøkt integrert. Av eksempler kan nevnes [[Svaneke vanntårn|vanntårnet i Svaneke]] fra 1949 som avmerker [[Bornholm]]s kystlinje, samt den aldri oppførte Langelinje Pavillion.