Redigerer Jørleif Uthaug (avsnitt)

=== Utsmykninger og relieffer ===
[[Fil:Jørleif uthaug tromsøveggen 1961.jpg|thumb|450px|''[[Tromsøveggen]]'', 1960/1961<ref>Verket dateres ulikt. I ''Norsk kunstnerleksikon'' og i verkkatalogen i Parmanns biografi angis 1960, men både Parmann og sønn Geir Uthaug skriver at han arbeidet med verket fra 1959 til 1961.</ref>]]
Uthaug utførte flere relieffdekorasjoner for skoler og andre offentlige bygg på Østlandet i løpet av femtiårene: Stefanhotellet 1952, Ris skole 1953, Krøderen skole 1958, Noresund skole 1959, Setskog 1962 og [[Ugla skole]] i Trondheim 1967. I økende grad begynte han i 1950-årene å «interessere seg for andre materialer i tillegg til maleriet, og det var denne befatning med materialene – glass, sten, tre, og ikke minst materialer som kobber og messing – som etter hvert skulle lede ham til det frie formspill og arbeidet med tredimensjonal form. Fra begynnelsen av femtiårene til begynnelsen av sekstiårene skapte han en rekke figurative arbeider for offentlige bygg utført ved hjelp av loddebolt, syrer og glasskjæring. Slike tidlige arbeider innbefatter et relieff av en ung gutt med en tiur for Krøderen skole og samfunnshus.»<ref>Uthaug 2011, s. 107–108</ref> Da han første gang viste relieffer på en utstilling i Galleri Paletten i 1956 skrev kunstnerkollegaen [[Olav Strømme]] at «''her har han funnet et materiale som ligger godt til rette for ham. Det er flere før ham som har gått den vanskelige vei. En sammensetning av forskjellige arter materialer som metall, sten, glass og tre er fra gammel tid benyttet i den primitive kunst. Nå og da er den dukket opp i moderne kunst. Jørleif Uthaug har her tatt skrittet fullt ut og kastet seg over dette gjenstridige, men fascinerende materiale.»<ref>Sitert etter Parmann 1981, s. 31. Flere andre kritikere var også positive, og pekte, som Alf Jørgen Aas, på at «motstanden i materialene har lutret og renset talentet».</ref>

;Varemesser og verdenshandel
I årene 1950-60 utførte Uthaug en rekke oppdrag for [[Norges Varemesse]], både i Norge og utlandet. Slike [[monumentalkunst|monumentalfriser]] med motiv fra industri, skipsfart og landbruk ble laget til varemesser i Buenos Aires, Chigaco, Milano og New York.<ref>Parmann 1981, s. 114</ref> For [[SAS]] fikk han i 1955 i oppdrag å lage et stort oljemaleri, basert på en ny kartprojeksjon, som viste SAS' rutenett, og glimt av menneskers liv verden over. Bildet ble distribuert i store opplag som reklameplakat for SAS. Til denne kategorien arbeider kan også regnes kartet på veggen i [[Kon-Tiki Museet]] 1957, som viser [[Kon-Tiki]]s ferd.

;Tromsøveggen
Et av hans hovedverk er relieffet ''[[Mennesker på en strand]]'', eller «''Tromsøveggen''» et 30 kvadratmeter stort relieff til [[Troms fylke]]sbygg. Arbeidet måler 10 x 3 meter, og består av 52 figurer montert på en bakgrunn av kobber. Figurene er skåret ut i tre, rammet inn av metallbånd og belagt med farvet glass, kork, stein, drivved og netting.

;Skipsutsmykninger
Rundt 1970 fikk Jørleif Uthaug også flere oppdrag av norske rederier, som ønsket seg norsk kunst på sine cruisebåter. Kontakten med rederinæringen startet allerede da han i 1950 gjorde utsmykning på Redernes Hus, og i 1960 utsmykket han [[Wilh. Wilhelmsen]]s kontorer med sandblåste glassfriser. Han hadde i 1961 laget et figurativt relieff av «Europa og Oksen» for Europafergen, [[Leif Höegh & Co|Høegh Line]]. Hans seks store messingrelieffer kalt ''Six seamen's knots'', som finnes på [[MS «Royal Viking Sky»]] fra 1974 er et karakteristisk verk fra Uthaugs hånd.<ref>[http://www.uthaug.net/jorleif/monumentaloppdrag.php uthaug.net ''Six seamen's knots'' og ''Crowning of a viking prince''] {{Wayback|url=http://www.uthaug.net/jorleif/monumentaloppdrag.php |date=20160122014427 }}</ref> Han hadde også oppdrag på [[Den norske Amerikalinje]]s [[MS «Vistafjord»]] 1974. I 1982 laget han et 20 m stort monumentalmaleri til cruiseskipet «Song of America», og i 1987 laget han figurative metallrelieffer fra norrøn mytologi til «Sovereign of the Seas». Like før han døde i 1990 fullførte han et veggfelt på ca. 5 x 2 m i tre, messing, kobber og glass, kalt ''Crowning of a viking prince'' til [[MS «Nordic Express»]].

Uthaugs siste oppdrag ble altertavlen ''Kristi himmelfart og Jerusalem''. Altertavlen var opprinnelig bestilt til [[Holsen kirke]] i Førde, hvor man siden kansellerte bestillingen; tavlen ble fullført av assistenter etter hans død og ble i 2001 satt inn i [[Vassenden kyrkje]], [[Jølster]] da denne ble innviet i 2001. Kristus er vist oppadstigende, med ansiktet vendt ned mot menneskene.

[[Fil:Jørleif uthaug ekspansjon.jpg|thumb|left|''Ekspansjon'', 1977. Mandal rådhus.<br /><br />«Materialet er rustfritt stål, og hovedformen er en veldig ring, og på skrå inn i denne ringen skyter sterke, sprengende stråler. Som en forklaring på ideen uttalte Uthaug at hvis man ville se et symbol i det, kunne ringen leses som byen, det lukkede samfunn, mens formene som sprenger seg vei innenfor symboliserer de ekspansive kreftene. Det lukkede vernede, lokale i samspill med det utadvendte, søkende, oppadstrebende.» Samspillet mellom «den sluttede form» og «de virile krefter» kan også tolkes som «de skulpturale ur-symboler», representanter for det passivt kvinnelige og det mannlige.<ref>sitat og resonnement fra Parmann 1981, s. 72</ref>]]