Redigerer Jødeparagrafen (avsnitt)

==Fire forsøk før opphevelse av jødeparagrafen==
Heinrich Nordahl Glogau var den første som offentlig kritiserte jødeparagrafen og mente at den burde fjernes. Glogau, som hadde konvertert til kristendommen og blitt kjøpmann i Bergen, reagerte på et antijødisk innlegg i avisen. I 1817 kritiserte Glogau Falsen åpent i tidsskriftet ''Den norske Tilskuer'' der Falsen var redaktør. Møhlenpristrappen i Bergen fikk i 2018 navnet Heinrich Glogaus trapp.<ref name=":0">Ulvund, Frode: Glogaus plass? ''Bergens Tidende'', 11. august 2014, s 29.</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/ideer/2019/05/nei-munch-var-ikkje-den-forste|tittel=Nei, Munch var ikkje den første|besøksdato=2019-07-04|dato=2019-05-16|fornavn=Gunnar|etternavn=Wiederstrøm|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/nyheter/mohlenpris/nyhet/na-har-denne-trappen-fatt-et-meget-passende-navn/s/5-8-928697|tittel=(+) Nå har denne trappen fått et meget passende navn|besøksdato=2019-07-04|dato=2018-11-20|språk=no|verk=www.ba.no}}</ref>

Andreas Munch tok med diktet «Jøderne» i 1836 avstand fra paragrafen:<ref name="Snildal" />
<blockquote><poem>Du lukker dine Havne til
Naar Jøden Fristed søge vil,
Du støder fornem bort et Folk –
Er det at være Friheds Tolk?</poem></blockquote>

Henrik Wergeland tok opp spørsmålet om endring av Grunnloven § 2 første gang i ''[[Statsborgeren]]'' i 1837. I 1839 sendte Wergeland et forslag om grunnlovsendring til Stortinget. Forslaget ble fremmet av stortingspresident [[Søren Anton Wilhelm Sørensen]] og referert 28. juni 1839.<ref>http://www.wergelandogstortinget.no/jodeparagrafen.html lest 11. juni 2014.</ref> Henrik overbeviste senere faren Nicolai til å arbeide for å oppheve paragrafen.<ref>aftenposten.no [http://www.aftenposten.no/fakta/1814/Alle-moteplageres-far-7408202.html Nicolai Wergeland - Alle møteplageres far]  av Gunnar Kagge 29.01.2014</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nicolai Wergeland|url=http://nbl.snl.no/Nicolai_Wergeland|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-29|besøksdato=2019-08-12|språk=no|fornavn=Odd Arvid|etternavn=Storsveen|sitat=Hans Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen, utgitt 1830, er verdifulle, og han fortjener ros for sin revurdering 1842 av forbudet mot jøder, som han hadde støttet 1814.}}</ref>

Første forsøk på å få paragrafen opphevet kom i 1842, 20 år etter statslånet fra Hambro var forhandlet frem. I denne sammenhengen hadde [[Henrik Wergeland]] utgitt diktsamlingen ''Jøden'' og fikk den sendt til hver eneste stortingsrepresentant før det for første gang ble stemt over å oppheve paragrafen.

I Konstitusjonskomiteens innstilling om saken i 1842 ble det oversatt og sitert fra et tysk konversasjonsleksikon som brakte en lite smigrende omtale av Norges holdning til jødene:<ref>{{Cite web|url=https://www.hlsenteret.no/forskning/jodisk-historie-og-antisemittisme/joden-som-kulturell-konstruksjon/Masterarbeit_Katharina%20Bock_2011-07-04_f%C3%BCr%20HL-senteret.pdf|title=Blühende Dornenzweige – Henrik Wergelands Gedichte und der „Judenparagraf“ in der norwegischen Verfassung|date=2011-07-04|last=Bock|first=Katharina|language=de|access-date=2022-05-13|publisher=Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=wghCAAAAcAAJ&pg=PA1163|tittel=Conversations-Lexikon der Gegenwart: In vier Bänden|utgiver=Brockhaus|år=1839|bind=2. F-J|side=1163|språk=de}}</ref>

<blockquote>Den eneste Stat in Europa, som til dette Øieblik ingen Jøde taaler, er Norge... Grundloven af 1814 udelukker dem udtrykkelig fra alt Ophold i Riget. Her har derhos de hensynsløse Antipathier mod det jødiske Folk længst vedlikeholdt sig, og ere skarpest udprægede. Imidlertid træffer den Daddel, som udgaaer herfra, kun Nordmændenes Tolerants, ikke deres Retsind; thi intet Folk kan nægte dem Ret til efter egen frie Villie at ordne de Bestemmelser, efter hvilke det skal være Fremmede forbudt at komme til Landet, og blive delagtige i Statssamfundets Fordele... Fra den moralske Side er Sagen vistnok annerledes beskaffen. I den Henseende fortjener især den Haardhed og Følelsesløshed Daddel, med hvilken, som man forsikkrer, selv skibbrudne Jøder behandles paa den norske Kyst.</blockquote>

I pressen og på Stortinget var det omfattende argumentasjon mot forslaget, ofte økonomisk begrunnet. Ved voteringen stemte 51 for komitéinnstillingen om å fjerne jødeparagrafen, 43 imot. Det var ikke det nødvendige to tredjedels flertall som grunnlovsendringer krever, og forslaget falt.

Wergeland fortsatte å arbeide for saken inntil sin død i 1845. Samme år falt forslaget for annen gang, og i 1848 for tredje gang. Ved fjerde gangs behandling i Stortinget ble grunnlovsendringen vedtatt den 13. juni 1851. Den ble sanksjonert av kongen 21. juli. Lovgivning med utgangspunkt i jødeparagrafen ble deretter tilpasset, og endelig den 24. september 1851 sanksjonerte kongen «Lov om Ophævelse af det hidtil bestaaende Forbud mod at Jøder indfinde sig i Riget m.v.»