Redigerer Jødefeiden 1819–1820 (avsnitt)

==6. september==
Urolighetene hadde mer og mer fått utseende av en oppstand og regjeringen innså nødvendigheten av at man opptrådte med alvor og energi, slik at bevegelsen ikke skulle få et omfang, man ikke kunne overskue følgene av. Kongen sendte derfor ut en plakat av 6. september som forbød forsamlinger på mer enn 2 eller 3 personer og bekjentgjorde at personer arrestert i forbindelse med opptøyer ville bli dømt av en av kongen ..{{sitat|anordnet Komission, som er bemyndiget til at kjende uden Appel (og dømme) med streng korporlig Straf, eller, efter Sagens Beskaffenhed, endog med Livsstraf (Dødstraff).|}}

Dessuten ble det utlovet en dusør på {{formatnum:4000}} [[riksdaler]] for å ha oppdaget personer som hadde slått opp skriftene som oppfordret til vold, samt en belønning fra 200 til {{formatnum:1000}} riksdaler for bevislig angivelse av noen som hadde tatt del i voldshandlingene. Den 6. september ble det utstedt en parolbefaling hvor Københavns kommandant, general [[Georg Ludvig von der Schulenburg]], fikk myndighet til å treffe de nødvendige foranstaltninger for å opprettholde ro og orden til ved å sende ut patruljer eller hele kommandoer, la urostifterne pågripe og arrestere samt, hvis disse skulle sette seg til motverge, «lade dem nedstøde eller nedskyde». Militæret ble derfor 
holdt i full beredskap fra kl. 20 på kvelden og dessuten kunne frifolkene som bodde i forstedene og omegn innkalles på kort varsel. På hovedvakten ble bemanningen forsterket til 200 mann infanteri. Dessuten ble [[Borgervæbningen]] fordelt på gater og torv og kunne derfra sende ut patruljer. 2.husareskadron sto oppsadlet fra kl. 20 klar til utrykning. Alle de utsendte militære var bevæpnet med skarpladde geværer.

Endelig ble det samme dag utferdiget et kongelig kommissorium til justitiarius i Københavns Søret, justitsråd [[Andres Aagensen]], hoff- og stadsrettsassessor [[Hans Jacob Kofoed]] og overauditør, byfogd i [[Nexø]] F.E.W. Knudsen for å tre sammen øyeblikkelig for å undersøke de urolige opptrinn, samt å straffe enhver skyldig uten hensyn til vedkommendes navn og rang. 

Til tross for alle disse foranstaltningene oppsto det nye tumulter den 6. september. Igjen dro store flokker gjennom gatene og slo inn ruter hos flere jødiske familier, men også hos mange ikke-jøder. Politiet samledet seg først kl. 20.30 for å imøtegå urostifterne. Dessuten var koordineringen mellom militær og politi ytterst mangelfull, noe som vanskeliggjorde operasjonen. Flere steder ble allerede arresterte urostiftere befridd med makt av sine venner. Også hos borgervæbningen var innsatsen mangelfull. Det innkom også rapporter om at enkelte patruljer sluttet seg til urostifterne og deltok i hærverket. <!-- Således på Store Købmagergade og i Ulkegade (Holmensgade), hvor ruderne hos en del kendte prostituerede blev slået ind, da en patrulje af borgervæbningen marcherede igennem gaden. På Kultorvet kom det endda til en kamp mellem borgervæbningen og politiet, da politiet ville stoppe en del af borgervæbningen, som var gået ned i en værtshuskælder for at drikke. I de efterfølgende undersøgelser blev politiets indgriben på Kultorvet misbilligende påtalt. --> 

Mest effektive var de militære, især kavaleriet, som ble kommandert av rittmester Sperling og premierløytnant Funck. Overalt hvor rytteriet viste seg løste mengden seg opp uten kamp. Kun én gang prøvde flokken å sette seg til motverge. <!-- det skete i Læderstræde, men da de opdagede at militæret angreb med blanke sabler, dvs den skarpe kant, flygtede de panisk. -->