Redigerer Jødefeiden 1813 (avsnitt)

==Jødenes posisjon i staten==
Som følge av denne feiden ble det fra regjeringens side nødvendig å fastsette jødenes stilling i staten. Den eneveldige [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] kunne på ingen måte slutte seg til de antisemittiske angrepene og den [[29. mars]] [[1814]] utkom en forordning som inneholdt nærmere bestemmelser om jødenes medborgerlige stilling i staten og dessuten ordnede deres kommunale forhold og bestyrelse. 

Mye av innholdet var imidlertid allerede tidligere blitt utarbeidet av de københavnske jøders representantskap, men det kan ikke utelukkes at feiden har vært medvirkende årsak til at det meste av dette ble lagt inn i forordningen. På denne måten fikk jødene tillatelse til å livnære seg i de fleste yrker, i tillegg til at [[Det mosaiske trossamfunn|den mosaiske trosretningsstyrelse]] ble autorisert og bestemt ved kongelig bud.

Fra offisielt hold var det dermed tatt et stort skritt i retning av at jødenes var fullstendig tatt opp i det danske samfunn. Men de antisemittiske strømningene var stadig utbredt spesielt i underklassen i København. Dette kulminerte i opptøyene som kalles for [[Jødefeiden 1819-1820]].