Redigerer Islandsk (avsnitt)

==Grammatikk==
Islandsk har beholdt flere grammatiske trekk som nå er borte fra skreven norsk (bokmål og nynorsk) og borte fra de fleste dialekter, deriblant [[kasus|kasusbøyning]], bøyning av [[tallord]] og omfattende [[konjunktiv]]- og [[samsvarsbøyning]] av verb. Enkelte norske dialekter har fortsatt bøyninger i tre eller fire kasus og tallordsbøyning.{{tr}}

'''Substantiver''' bøyes etter kjønn, tall og kasus. Kasusbøyningen følger det samme mønsteret som i [[tysk]], med den forskjell at bøyningen påvirker endelsen av ordet. (Islandsk har ikke foranstående [[artikkel (ordklasse)|artikkel]]). Hvert kjønn har flere bøyningsklasser. Eksempelet viser regelmessig bøyning av hankjønnsordet ''hestur'' («hest»):

{| border="1" cellpadding="5" 
|-
| rowspan="2" |
| colspan="2" align=center | Ubestemt form
| colspan="2" align=center | Bestemt form
|-
| Entall
| Flertall
| Entall
| Flertall
|-
| [[Nominativ]]
| hest'''ur'''
| hest'''ar'''
| hest'''urinn'''
| hest'''arnir'''
|-
| [[Akkusativ]]
| hest
| hest'''a'''
| hest'''inn'''
| hest'''ana'''
|-
| [[Dativ]]
| hest'''i'''
| hest'''um'''
| hest'''inum'''
| hest'''unum'''
|-
| [[Genitiv]]
| hest'''s'''
| hest'''a'''
| hest'''sins'''
| hest'''anna'''
|}

'''Verb''' bøyes i tid, [[person (grammatikk)|person]], [[tall]], [[grammatisk modus|modus]] og form. Eksempel: Det regelmessige, svake verbet ''heyra'' («høre»):

{| border=1 cellpadding=5
|-
| rowspan=2 |
| colspan=2 align="center" | Nåtid
| colspan=2 align="center" | Fortid
|-
| Entall
| Flertall
| Entall
| Flertall
|-
| [[person (grammatikk)|1. person]]
| Ég heyr'''i'''
| Við heyr'''um'''
| Ég heyr'''ði'''
| Við heyr'''ðum'''
|-
| 2. person
| Þú heyr'''ir'''
| Þið heyr'''ið'''
| Þú heyr'''ðir'''
| Þið heyr'''ðuð'''
|-
| 3. person
| Hann heyr'''ir'''
| Þær heyr'''a'''
| Hann heyr'''ði'''
| Þær heyr'''ðu'''
|}

'''Adjektiver''' kan ha både sterk og svak bøyning, det vil si at bøyningsmønsteret avhenger av hvordan adjektivet brukes i setningen. I predikativ stilling brukes bare sterk bøyning, i attributiv stilling brukes sterk bøyning om substantivet er ubestemt, ellers svak bøyning.

Sterk bøyning av ''stór'' («stor»):

{| border=1 cellpadding=5
|-
| rowspan=2 |
| colspan=3 align="center" | Entall
| colspan=3 align="center" | Flertall
|-
| Hankjønn
| Hunkjønn
| Intetkjønn
| Hankjønn
| Hunkjønn
| Intetkjønn
|-
| Nominativ
| stór
| stór
| stór'''t'''
| stór'''ir'''
| stór'''ar'''
| stór
|-
| Akkusativ
| stór'''an'''
| stór'''a'''
| stór'''t'''
| stór'''a''''
| stór'''ar'''
| stór
|-
| Dativ
| stór'''um'''
| stór'''ri'''
| stór'''u'''
| stór'''um'''
| stór'''um'''
| stór'''um'''
|-
| Genitiv
| stór'''s'''
| stór'''rar'''
| stór'''s'''
| stór'''ra'''
| stór'''ra'''
| stór'''ra'''
|}

Svak bøyning av ''stor'':

{| border=1 cellpadding=5
|-
| rowspan=2 |
| colspan=3 align="center" | Entall
| colspan=1 align="center" | Flertall
|-
| Hankjønn
| Hunkjønn
| Intetkjønn
| Alle kjønn
|-
| Nominativ
| stór'''i'''
| stór'''a'''
| stór'''a'''
| stór'''u'''
|-
| Akkusativ
| stór'''a'''
| stór'''u'''
| stór'''a'''
| stór'''u'''
|-
| Dativ
| stór'''a'''
| stór'''u'''
| stór'''a'''
| stór'''u'''
|-
| Genitiv
| stór'''a'''
| stór'''u'''
| stór'''a'''
| stór'''u'''
|}

=== Setningsbygning ===
På grunn av de mangefasetterte bøyningsmønstrene har islandsk i teorien mulighet for en svært fri ordstilling. I dagligtalen brukes likevel subjekt-verbal-objekt, som i norsk. Unntaket er enkelte faste uttrykk, eller mer kompliserte eller kunstneriske tekster, for eksempel juss eller poesi.

Noen eksempler på hvordan bøyningene indikerer meningsinnholdet i en setning:

* ''Ég heyr'''i''' stór'''an''' hest.'' («Jeg hører en stor hest»)
* ''Ég heyr'''i''' stór'''a''' hest'''inn'''.'' («Jeg hører den store hesten»)
* ''Við heyr'''um''' stór'''u''' hest'''ana'''.'' («Vi hører de store hestene»)
* ''Hest'''urinn''' heyr'''ir''' í okkur.'' («Hesten hører oss»)
* ''Hest'''arnir''' heyr'''ðu''' í mér.'' («Hestene hørte meg»)