Redigerer Isbre (avsnitt)

== Isbreens oppbygging ==
Den øvre delen av en isbre får mest snøfall og kalles [[Akkumulasjonsområde|akkumulasjonssonen]], siden det er i dette området isbreen samler masse. Generelt vil minst 60–70&nbsp;% av en isbres areal være i akkumulasjonssonen.

I den nedre delen av isbreen mister isbreen mer masse gjennom smelting enn den mottar ved snøfall og dette området kalles [[Ablasjonsområde|ablasjonssonen]].

Forholdet mellom isbreens akkumulasjon og ablasjon kalles isbreens massebalanse. Endringer i massebalansen skyldes følgelig mengden av nedbør og særlig snø den mottar i forhold til mengden som fordamper og som smelter og renner vekk. Målinger av massebalansen er mulig ved å måle mengde og tetthet på snøfall om vinteren, og smelting om sommeren. I Norge måler [[NVE]] massebalansen på flere norske isbreer, både vinterbalanse (hovedsakelig tilvekst) og sommerbalanse (hovedsakelig smelting).<ref>[https://web.archive.org/web/20061209122403/http://www.nve.no/admin/FileArchive/79/report2mf.pdf]</ref><ref>{{cite web |author1=Liss M. Andreassen |author2=Solveig H. Winsvold |title=Inventory of Norwegian Glaciers |url=http://publikasjoner.nve.no/rapport/2012/rapport2012_38.pdf |publisher=[[NVE]] |date=2012}}</ref>

Mellom akkumulasjons- og ablasjonssonene ligger likevektslinjen, og angir de stedene hvor mottaket av ny snø er lik mengden av smelting. Endringer i en isbres massebalanse kan indikeres ut fra bevegelser i likevektslinjen, men er langt mindre sikker metode enn massebalansemålinger.